En god skole: Mer undervisning, mindre administrasjon

Publisert 

Lektorene er i ferd med å forsvinne fra norsk skole.  I 2007 dokumenterte NIFU at en stor andel av lektorene var i femtiårene, og mange hadde passert 60. Siden har lite skjedd, bortsett fra at lektorene har blitt 5 år eldre. Det betyr at de snart går over i pensjonistenes rekker.

Debattartikkel i Dagsavisen 14. februar av forfatterne:

Knut Aarbakke, leder i Akademikerne
Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag

En skole uten lektorer (universitetsutdannede lærere med hovedfag/mastergrad pluss pedagogikk) fører til et kompetansetap som særlig vil ramme fag som matematikk, fysikk, norsk, historie og fremmedspråk de nærmeste årene. 

Dette skjer på samme tid som vi stadig får ny dokumentasjon på hvor viktig lærerens kompetanse er for elevenes læring og prestasjoner. Forskning viser at elever som har en lektor som matematikklærer, i gjennomsnitt presterer en hel karakter bedre enn elever med lærere med annen utdanning. 

TNS Gallup gjennomførte nylig, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, en undersøkelse blant lærere som nå har sluttet i skolen. Rapporten ”Reservestyrken” dokumenterer både hvorfor lærerne sluttet, og hva som skal få dem til å vende tilbake til skolen igjen. 

I motsetning til hva mange tror, dreier ikke dette seg bare om lønn og dårlig lønnsutvikling. Det dreier seg like mye om mulighetene til å konsentrere seg mer om fag og om undervisning, og om å få undervise i fag der man har relevant utdanning og opplever at man er dyktig. 

Disse ønskene står imidlertid i klar motsetning til den tendensen vi har sett i skolenes personalpolitikk de senere årene. Her står flere møter og andre tidkrevende prosedyrer sentralt. Videre presses flere elever inn i hvert lærerårsverk, samtidig som det er mindre tid til selve undervisningsarbeidet. 

Når det settes av mer ressurser til kontaktlæreroppgaven, betyr det i realiteten at undervisningspersonalet skal bruke flere ressurser på å administrere elevene og mindre tid til å undervise. Kontaktlærerne har en nødvendig oppgave, men potensielle lærere lar seg neppe friste av en skole som neglisjerer hovedutfordringen, nemlig bedre undervisning i alle fag. 

Det ser ut til å være vanskelig å gi opp den mislykkede pedagogiske tenkningen fra 1990-tallet. Da skulle elevene ta ansvar for egen læring og kun bruke lærerne til sosialpedagogisk veiledning og støtte.

I stedet for å snu i tide, fortsetter skole-Norge den personalpolitikken som har drevet mange av de best utdannede og mest erfarne faglærerne og lektorene ut av skolen. Den samme personalpolitikken vil også hindre nyrekruttering. Skal vi få en bedre skole, må et systemskifte til. 

Elever som undervises av en lektor, presterer altså en hel karakter bedre i matematikk enn andre elever. Man trenger ikke å ha blitt undervist av en lektor for å skjønne at det er ytterst lønnsomt å satse på flere lektorer i skolen!

 

Forfattere:

Knut Aarbakke, leder i Akademikerne 

En god skole: Mer undervisning, mindre administrasjon
Knut Aarbakke

Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag 

En god skole: Mer undervisning, mindre administrasjon
Gro Elisabeth Paulsen

  

Flere lektorer og mer tid til undervisningsressurser på norsklektorlag.no

Akademikernes inntektspolitiske konferanse