Vekst og kvalitet i høyere utdanning

Publisert 

- Tallene viser en økning i masterstudenter og programmer på ca 40 prosent i løpet av de siste 10 årene, sa Agnete Vabø som presenterte funn fra en ny rapport om vekst og kvalitet i høyere utdanning som NIFU nå jobber med.

Vekst og kvalitet i høyere utdanning
Martin Henriksen, Kari Sollien, Bjørn Haugstad i debatt

Akademikerne inviterte i går til frokostseminar om vekst og kvalitet i høyere utdanning med innlegg fra Agnete Vabø fra NIFU, statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, Martin Henriksen fra Ap og Akademikernes leder, Kari Sollien.

Vabøs presentasjon kan lastes ned under artikkelen, og hun tok for seg veksten man har sett i både masterstudenter og masterprogrammer. Hun tok opp faktorer som har hatt betydning for veksten som Bolognareformen, kvalitetsreformen og ikke minst at det har vært økt etterspørsel etter høyere utdanning hos studenter og arbeidsliv, som igjen henger sammen med faglig og teknologisk utvikling.

I rapporten som er i arbeid drøfter NIFU ulike dimensjoner ved kvalitet og baserer seg på fire begreper som er operasjonaliserbare. Disse er rammekvalitet, inntakskvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Vabø gikk spesifikt inn på rammekvalitet hvor en dimensjon er kompetansenivået blant fagpersonalet.

Til sist snakket hun om strukturreformens innvirkning på kvalitet og hva som vil skje fremover. Fusjoner kan for eksempel være med å bidra til bedre rammekvalitet.

Haugstad viet ikke overraskende en del av sitt innlegg til den forestående kvalitetsmeldingen og fortalte at de kom til å løfte seks mål. Alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere lokalt, at man må stimulere studentene til å jobbe riktig og mer, tydelige læringsmål, god helhet og sammenheng, at studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet i større grad enn i dag og at studentene skal møte lærere med faglig og god pedagogisk kompetanse.

Martin Henriksen, stortingsrepresentant for Ap og medlem av KUF-komiteen, trakk naturlig nok frem tiltak som Arbeiderpartiet har kommet med. Dette inkluderer blant annet at undervisning må belønnes, at forskning i større grad må inn i undervisningen, relevans for arbeidslivet og at man må jobbe hardere for å forhindre frafall.

Akademikernes nye leder Kari Sollien, la vekt på Akademikernes innspill til kvalitetsmeldingen i sitt innlegg. Dette inkluderer blant annet at all utdanning må være forskningsbasert, at kvalitet i utdanning må prioriteres høyere enn i dag, at kontakten mellom sektoren og arbeidslivet må styrkes og sist, men ikke minst, at man må gjøre noe med den store andelen av midlertidighet i sektoren.

- Vi kommer ikke til å få tak i de beste hodene innenfor svært mange viktige fagområder, hvis vi kun tilbyr fast ansettelse etter fylte 40 år, sa Sollien.

Til sist var det en debatt mellom deltakerne hvor man blant annet diskuterte om antall ansatte per program er en mer relevant indikator på kvalitet enn antall studenter per program og om det er en sammenheng mellom antall programmer og kvalitet.

Se bilder fra seminaret på Akademikerne sin Flickr-side.

Les også