Bedre rustet for framtida

Publisert 

En velutdannet befolkning er den beste garantien vi har for å sikre den omstilling og nyskaping som Norge nå trenger. En god studiefinansieringsordning er selve forutsetningen for å lykkes med dette, og avgjørende for å redusere de sosiale forskjellene i befolkningen. Regjeringen må nå ta grep.

Bedre rustet for framtida

Innlegg på trykk i Dagbladet torsdag 11. februar. Av Ragnhild Lied, leder Unio, Knut Aarbakke, leder Akademikerne, Therese Eia Lerøen, leder NSO, Jakob Bergvik Aure, president ANSA.

Studiefinansieringen i Norge er systematisk svekket siden år 2000. Mens studie-støtten på 1990-tallet tilsvarte 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp, er den nå nede i 1,1 G. Med samme G-nøkkel som på 90-tallet ville maksimal studiestøtte i dag ha vært på 135.129 kroner i året (G = 90.086). Dagens studenter får imidlertid ikke mer enn 100.920 kroner. Dermed er den årlige studiestøtten nå underregulert med nærmere 35.000 kroner siden årtusenskiftet.

Konsekvensene er store. Studentene bruker mye tid på ekstrajobber. Det gir dårligere studieprogresjon og svakere resultater. Både studentene og samfunnet taper på dette.

Det er ikke høye krav til levestandard som fører til all ekstrajobbingen. Når selv enkle studenthybler ligger på 4 – 6.000 kroner i måneden, kan man rett og slett ikke leve av dagens studiestøtte. Og disse problemene vil akselerere dersom det ikke studiestøtten styrkes. Økende arbeidsledigheten vil i årene som kommer gjøre det vanskeligere for studentene å finne ekstraarbeid. Da vil de sosiale forskjellene øke ytterligere fordi stadig flere vil bli avhengig av økonomiske tilskudd fra foreldre.

Samtidig må studentlivet tilpasses pensjonsreformen. Den nye folketrygden har såkalt alleårsopptjening, det vil si at hvert år med opptjening øker pensjonen. Dette prinsippet vil ramme studenter som kommer sent inn på arbeidsmarkedet spesielt hardt og gjør at de risikerer å få en dårlig pensjon. Den logiske konsekvensen av pensjonsreformen er at studier må gi rett til pensjonsopptjening. Det er paradoksalt at en som studerer i fengsel får opptjening til pensjon, mens vanlige studenter ikke gjør det. Problemet er selvsagt ikke at fanger har en pensjonsordning, problemet er at studentene ikke har det.

Det er positivt at Stortinget har vedtatt at studiestøtten skal trappes opp fra 10 til 11 måneder i løpet av de kommende fire år. Nå må regjering og Storting i løpet av denne perioden også:

- Fastsette at årlig studiestøtte skal tilsvare 1,5 G slik at trygdede og studenter får samme inntektsutvikling.

- Innføre pensjonsopptjening for studier som tilpassing til det nye pensjonssystemet. Alle må ha de samme mulighetene til å kunne opptjene fulle pensjonsrettigheter.

Dagens studiefinansieringsordning er ikke en mild gave fra staten til unge mennesker. Storparten av støtten ytes som lån som blir betalt tilbake til statskassen når studentene kommer i arbeid. Det er denne arbeidskraften Norge skal leve av i fremtiden.