Snevert om forskningseffektivitet

Publisert 

Fagerbergutvalget var nedsatt av regjeringen for å vurdere effektiviteten i offentlig finansiert forskning i Norge. Mandag la utvalget frem sin rapport. 

Snevert om forskningseffektivitet

– Dette arbeidet har blitt for snevert, sier Åsmund Knutsen fungerende leder i Akademikerne. - Vi hadde håpet at Fagerbergutvalget skulle sett på samspillet mellom de ulike forskningssektorene. I stedet produserer utvalget enda flere målekriterier for UH sektoren. 

Da Fagerbergutvalget ble nedsatt var en av hovedoppgavene å vurdere måloppnåelse i den offentlige finansierte forskningen. Utvalget skulle også vurdere forskningens samfunnsøkonomiske nytte, i bred forstand. Utvalget har valgt å kun konsentrere seg om universitets og høgskole sektoren. Etter Akademikernes syn er dette synd; norsk offentlig finansiert forskning består av langt med enn bare UH sektoren og mange av forskningens utfordringer ligger utenfor universitetene og høgskolene. 

- Det er synd at utvalget bare har sett på effektiviteten og produksjonen ved universitetene og høgskolene, sier Knutsen. Han viser til at det skjer mye offentlig forskning også utenfor denne sektoren. - Ved å begrense seg til denne sektoren har Fagerbergutvalget sett bort fra mange av de største utfordringene i forsknings-Norge.

 Bomskudd om individuell vurdering

Et av utvalgets mer kontroversielle utspill er et forslag om at lite produktive forskere kan miste deler av forskningstiden sin. 

- Dette forslaget fremstår som lite gjennomtenkt sier Knutsen. - Jeg opplever at man her overser hvor langsiktig en del forskning er. Det kan finnes mange gode grunner til at en god forsker ikke har publisert de siste fire årene. En slik tidsfrist kan like gjerne bidra til mer kortsiktighet i forskningen som det kan bidra til å øke produksjonen.  

Et slikt forslag innebærer at man skyver alt ansvar for forskningsproduksjon ned på den enkelte forsker. Det kan finnes mange gode grunner til at publiseringen har uteblitt, og UH sektoren er en sektor med liten tradisjon for personalledelse og -oppfølging. Før sektoren gjennomgående har en god og solid kultur for personalledelse blir det helt feil å stille den enkelte forsker individuelt ansvarlig for publiseringspoeng. 

Positivt med flere stipendiater

Fagerbergutvalget foreslår en oppgradering av antallet stipendiater, med det mål at det skal produseres 2 000 PhD kandidater årlig. Utvalget påpeker også at etterspørselen vil bli stor for personer med doktorgrader innen teknologi. 

- Denne opptrappingen støtter vi fullt og helt sier Knutsen, men vi skulle gjerne sett at utvalget hadde lagt seg på en høyere årlig sats per stipendiat. Vi vet at de 850 000 kronene de har foreslått ikke dekker kostnadene for doktorgradskandidater innen ressurskrevendefag som realfag og teknologi. 

Utvalgets rapport skal nå ut på høring. Akademikerne vil sammen med medlemsforeningene avgi en høringsuttalelse i saken.