Krever tiltak for å redusere sosiale forskjeller i utdanning

Publisert 

En ny rapport fra NIFU viser at de sosiale forskjellene i høyere utdanning øker. Foreldrenes utdanningsnivå avgjør i stadig større grad hvor lang utdanning barna tar. Akademikerne ber regjeringen om å ta grep slik at denne utviklingen snus.

Krever tiltak for å redusere sosiale forskjeller i utdanning

Bakgrunn

Norsk utdanningspolitikk og skolesystem har en uttrykt målsetting om å bidra til sosial utjevning. Dette ble senest understreket i stortingsmelding 16 (2006-2007) og stortingsmelding 44 (2008-2009). 

Ikke minst har lik rett til utdanning vært en av bærebjelkene i norsk etterkrigspolitikk. Valg av utdanning skal være styrt av egne evner og ønsker, og ikke av hva slags utdanning, inntekt eller sosial status foreldre har. Gratis utdanning og Statens lånekasse har vært de viktigste tiltakene for å nå dette målet, som Arbeiderpartiet har vært spesielt opptatt av. 

Om rapporten

På oppdrag fra Akademikerne har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) utarbeidet en rapport som går gjennom all norsk forskning om sosiale forskjeller i utdanningssystemet de siste 10 årene. 

NIFU-rapporten viser bl.a at:

  • Selv om en stadig større andel av befolkningen tar høyere utdanning, så har de sosiale forskjellene økt de siste 20 årene. Barn av foreldre med høyere utdanning har økt sitt utdanningsnivå klart mer enn barn av foreldre med lav utdanning. Det er stikk i strid med alle politiske målsettinger.
  • De sosiale forskjellene blir større jo lenger utdanningen er, og er klart størst på masternivå. Kun fem prosent av barn av fagarbeidere tar en høyere universitetsgrad. Til sammenligning tar 35 prosent av barn av universitetsutdannede foreldre dette. 

Akademikernes kommentarer

  • Vi må innse at utdanningspolitikken i Norge har mislyktes med å redusere de sosiale forskjellene. Det er svært uheldig. Politikerne er blendet av at antall studenter har økt mye. Bevisst eller ubevisst overser man at de sosiale forskjellene er økende. Mens andre land, som Frankrike, har klart å snu denne trenden, går det feil vei i Norge.
  • Akademikerne ber nå regjeringen om å ta grep. Vi ønsker:
  • Bedre faglig kvalitet og flere universitetsutdannede lærere i grunn- og videregående skole. 
  • Styrking av rådgiver- og veiledningskompetansen på skolene som i dag er for tilfeldig. Det bør etableres en egen rådgiverutdanning. 
  • Studiefinansieringen må bedres, ikke minst når det kommer til velferdsordninger og pensjonspoeng. Det må bli flere studentboliger og studieløpet må tilrettelegges bedre for familieliv slik at man tar høyde for en mer mangfoldig ”normalstudent” enn i dag.