Forskningen skal være nyttig

Publisert 

De siste dagene har diskusjonen rundt forskere og konsulentbruk gått høyt.

Forskningen skal være nyttig

Statsråd Aasland og Bjarne Hodne i Forskerforbundet synes å mene at forskningsmiljøene skal bedrive sin virksomhet godt skjermet fra samfunnet for øvrig.Vi er dundrende uenige! 

Det er tvert imot avgjørende at forskerne bruker av sin kompetanse og tid på å gjøre kunnskapen relevant for samfunnsutviklingen. I dette møtet vil det oppstå gnissinger mellom forskningens natur og oppdragsgiverens behov. Den akademiske friheten ved universiteter og høyskoler er selvsagt, og det er også slik at forskningen ved statlige grunnfinansierte institutter skal være selvstyrt. Det er ikke det samme som at forskningsinstitusjoner og deres ansatte alltid skal si nei til oppdrag hvor bestillerne ønsker å ha kontroll over bruken av resultater.  Ingen er tjent med at forskere og høykompetent arbeidskraft lever sine liv utelukkende i universitetenes elfenbenstårn. 

Samfunnet har bruk for denne kompetansen. Det springende punkt blir hvorvidt dette finner sted innenfor avklarte og kjente spilleregler. Det betyr for eksempel at departementer ikke skal styre konklusjonene fra evalueringer. Men som kjøper av FoU bør antagelig også offentlige oppdragsgivere kunne stille krav til innretning på kunnskapsgrunnlag de skal anvende. Bare da kan man sikre felles forståelse av problemstillingen og at resultatene blir anvendbare. I hele denne prosessen må kjørereglene være avklarte og kjent.

Både Aasland og Hodne synes å ha en oppfatning av konsulentbransjen som noe mindre høyverdig en forskningsbransjen. Vi stiller oss undrende til en slik holdning. Og vi synes flere forskningsmiljøer burde delta i konkurranse om oppdrag som konsulentbyråer ellers vinner. Innenfor teknologiske fag har dette vært en situasjon over lang tid Både etablerte forskningsmiljøer og konsulentselskaper har vært nødvendige for at Norge skulle bli verdensledende på offshore virksomhet.  

 Hodne ønsker å sikre forskningsfriheten med å øke basisfinansieringen til instituttsektoren. Vi kan også støtte dette ønsket. Men viktigere både for samfunnet og for forskningens posisjon ville det være om en forskers bidrag til samfunnsutvikling ble anerkjent som minst like viktig som publiseringer i forskningstidsskrifter som leses av en håndfull ildsjeler.    
 
Knut Aarbakke
Leder i Akademikerne