Akademikerne i KUF-komiteen

Publisert 

Akademikerne møtte mandag, sammen med Tekna, i Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite. Temaet for høringen var forskningsmeldingen.

Akademikerne i KUF-komiteen

Fra Akademikerne møtte generalsekretær Tove Storrødvann og rådgiver Ivar Munch Clausen. Tekna stilte med president Marianne Harg og politisk rådgiver Sonia Monfort Roedele.

Akademikerne og Tekna kommenterte sentrale punkter i meldingen. Særlig er vi positive til innføringen av an langtidsplan for forskning og at regjeringen er tydelig på at man forventer mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren.

Meldingens store svakheter kommer innenfor samarbeidet med næringsliv, instituttsektoren og når det gjelder Norges deltagelse i EUs rammeprogram Horizon2020.

Under følger Akademikerne og Teknas notat til KUF komiteen.

Akademikernes og Teknas innspill til stortingsmelding 18

"Lange Linjer – Kunnskap gir muligheter"

Akademikerne og Tekna mener det er mye positivt i forskningsmeldingen. Meldingen varsler ikke endringer i de lange linjene i norsk forskningspolitikk, samtidig presenteres noen strukturelle grep som vi mener vil gi en positiv utvikling.

Særlig positivt er forslaget om en langtidsplan for forskning og meldingens klare budskap om at høyere kvalitet nås gjennom en faglig spissing og at det rettes søkelys på forskerkarrierens attraktivitet.

Meldingen er ikke god nok på temaene forskningsinstituttene og samspillet mellom forskning og næringsliv Vi skulle ønske at meldingen la mer vekt på forskningen i næringslivet og samspillet mellom offentlige, halvoffentlige og private forsknings- og utviklingsaktører. Med bakgrunn i de senere års evalueringer av de ulike delene av virkemiddelapparatet rundt forskning hadde vi også ønsker oss en samlet evaluering av virkemiddelapparatet for å avdekke hvor det er huller.

Det er bekymringsfullt at regjeringen signaliserer usikkerhet rundt deltagelse i Horizon 2020.

Det er positivt at man i forskningsmeldingen også løfter inn høyere utdanning. Både i investerings- og dimensjoneringsspørsmål er sammenhengen mellom forsknings- og utdanningsaktiviteten sterk. Regjeringens forslag om å utvikle et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet er et godt forslag.

Langtidsplan for forskning

Mer forutsigbarhet og langsiktighet i de store investeringene i forsknings- og undervisningsbygg og forskningsutstyr har vært etterlyst lenge. Det er flott at regjeringen nå har lyttet til sektoren og organisasjonene og ønsker å tydeliggjøre hvilke prioriteringer som gjelder og skape større forutsigbarhet for investeringene. For at langtidsplanen skal bli et godt verktøy må den ha legitimitet. Aktørene som UHR, NFR osv. må dermed være sterkt involvert i utviklingen av planen. Vi er positive til signalene om at man i større grad vil bruke investeringer til å understøtte de nasjonale forsknings- og utdanningspolitiske prioriteringer.

Deltagelse i Horizon 2020

Regjeringen stiller i meldingen spørsmål ved hvorvidt Norge skal delta i EUs neste rammeprogram for forskning "Horizon 2020". Argumentene er knytet til usikkerhet rundt kontingentstørrelse og evne til å få tilstrekkelig midler tilbake. Det er viktig å evaluere bruk av forskningsmidler, også kontingentene til EUs rammeprogrammer, men vi mener regjeringen i for stor grad vektlegger de rent økonomiske sidene ved deltagelse i rammeprogrammene. Deltagelse i EUs rammeprogram er det enkeltstående viktigste internasjonaliseringstiltaket for norsk forskning. Dette aspektet er i liten grad drøftet i meldingen. Hvilke reelle alternativer som finnes til deltagelse i Horizon 2020 er heller ikke drøftet. Med dette grunnlaget mener vi det er uklokt å etablere en usikkerhet om norsk deltagelse i Horizon 2020.

Regjeringens forslag om bedre nasjonal koordinering av søknader inn mot EUs forskningssystem er et godt forslag. Dette kan sikre større suksessrate for norske prosjektsøknader, bedre nasjonal samhandling og mindre bruk av tid på søknadsskriving som ikke gir resultater.

Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

Stortingsmeldingen gir tydelige signaler om at regjeringen ønsker mer arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høgskolesektoren. Dette er en politikk Akademikerne og Tekna støtter.

Økt kvalitet i både undervisning og forskning kan, etter vårt skjønn, bare skje gjennom en utvikling hvor institusjonene jobber for å bli mer ulike og styrke sine særpreg.

Noen norske institusjoner bør ha verdensledende fagmiljøer innen enkelte områder. Det er viktig at noen fagmiljøer fremstår som faglige fyrtårn også utenfor landets grenser. Det bidrar til å sette Norge på det internasjonale forskningskartet og tiltrekke internasjonalt fremragende forskere.

I dette bildet blir evalueringen av finansieringssystemet viktig. Akademikerne og Tekna mener det ville vært positivt om det i finansieringssystemet lå insentiver til å videreutvikle institusjonenes styrker og særegenheter. Det skal ikke være en politisk målsetning at alle institusjonene blir gode i alt, men de fleste skal ha en ambisjon å bli best innen enkeltområder.

Den frie forskningens plass må sikres gjennom fortsatt solid basisfinansiering av institusjonene samt Fripro og andre relevante programmer i Forskningsrådet.

Samarbeid med næringsliv

Vi mener meldingen kommer til kort når det gjelder det nasjonale forsknings- og utdanningssamarbeidet med næringslivet. Det er positivt at Skattefunn og BIA blir trukket frem som virkningsfulle og effektive virkemidler som stimulerer næringslivet til å engasjere seg i FOU-virksomhet mer enn tidligere. Det er derimot skuffende at regjeringen ikke gir signaler om å intensivere ordningene. Ordningene har begynt å virke i næringslivet, det er blitt langt flere som etterspør denne drahjelpen. Vi mener det er viktig å styrke og utvide disse ordningene som har vist seg å bidra til økt FOU-deltakelse i næringslivet.

Vi er positive til forslaget om å innføre en ordning for offentlig sektor-PhD på etter modell fra nærings-PhD'en. Ordningen må ikke gå på bekostning av nærings-PhD-ordningen. Vi støtter det opprinnelige forslaget fra Norges Forskningsråd som foreslo dette som et ledd i strategien for innovasjon i offentlig sektor. Det er viktig å utvikle FOU-aktiviteter i kommunesektoren der forskjellene er store og kompetansen varierer sterkt. Det er en sektor som på den ene siden må gjennom store omstillingsprosesser for å makte å yte velferdstjenestene til befolkningen, men som på den andre siden sliter med å rekruttere akademikere og bygge opp kompetansemiljøer.

Vi mener ordningen med nærings-PhD'er har blitt en suksess. Det er nå langt flere søkere enn det er stillinger finansiert, men meldingen sier ingenting om ambisjonsnivået for ordningen fremover. Vi mener vi trenger en videre styrking av ordningen for å gjøre FOU-til en normalaktivitet i næringslivet.

Andre land som Frankrike og Nederland har skatteincentiver som belønner bedrifter som ansetter personer med doktorgradskompetanse for å stimulere til større FOU-aktivitet i næringslivet. I meldingen har regjeringen dessverre verken vurdert nye incentivordninger for økt samarbeid mellom akademia, forskningsinstitutter og næringsliv, eller vurdert ordninger som andre land har for å stimulere til økt FOU i næringslivet.

Forholdet til instituttsektoren

Vi vurderer meldingen som politisk svak også når det gjelder forskningsinstituttene. Vi hadde håpet på større ambisjoner og tydeligere signaler om å løfte forskningsinstituttenes rolle i skjæringspunktet mellom akademia og næringslivet. Vi savner større satsinger for samarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøer, både akademia og forskningsinstitutter. Vi er også skuffet over at meldingen ikke engang gir signaler om økt basisfinansiering til forskningsinstitutter som blir rammet av økonomisk vanskelige tider i den delen av næringslivet de utfører oppdrag for.

Forskningsinstituttene er viktige agenter for omstilling og effektivisering i næringslivet og offentlig sektor. De er viktige aktører for å bidra til innovasjon og nyskaping i samfunnet. De kommer nærmere innpå problemene og utfordringene som offentlig sektor og bedrifter ønsker å gripe an, og de er viktige verktøy for å (videre)utvikle og implementere forskningsbaserte løsninger og systemer for oppdragsgiverne sine.

Forskerkarrieren

Det er positivt at regjeringen endelig tar fatt i forskerkarrieren. Den høye bruken av midlertidig tilsettinger og en mangelfull oppfølging av arbeidsgiveransvaret har gjort at forskerkarrieren ikke er så attraktiv for unge talenter som den burde være. Midlertidighet på 15-20 prosent og som i stor grad er langvarig, er et symptom på langt større problemer i sektoren: mangelen på karriereveier.

Det er derfor positivt at regjeringen signaliserer at den vil følge nøye med på utviklingen i bruken av midlertidige tilsettinger, og om nødvendig ty til økonomiske virkemidler for å komme denne ukulturen til livs. Det har i løpet av de siste åtte årene vært en marginal nedgang i bruken av midlertidig tilsetting i UH-sektoren, men det er lite som tyder på at sektoren har tatt signalene sendt fra regjeringen spesielt alvorlig.

Tekna og Akademikerne har i lang tid tatt til orde for en gjennomgang av tjenestemannsloven. Vi ser ikke at det er tungtveiende årsaker til at UH-sektoren (og resten av statlig sektor) skal ha videre adgang til bruk av midlertidig tilsetting enn resten av arbeidslivet.

Forslaget om prøveprosjekt med innstegsstillinger er et godt forslag for å opprette en karrierevei for forskere. Vi er opptatt av at de ikke bare blir enda et steg på vei mot fast ansettelse. Innstegsstillingene må ikke bli en ny midlertidig stilling, men en forutsigbar periode som i de aller fleste tilfeller ende i fast ansettelse.

Et godt system rundt disse stillingene vil bidra til å skape en forutsigbarhet for både arbeidsgiver og-tager. Akademikerne og Tekna mener følgende prinsipper bør ligge til grunn for prøveprosjektet:

 

  • Innstegsstillingene bør gjøres seksårige, blant annet for å tydeliggjøre at dette er noe annet enn nytt navn på post.doc. stillingene
  • Før prøveprosjektet igangsettes må det utarbeides retningslinjer for hvilket ansvar institusjonen har for oppfølging av personer i innstegsstillinger. Det bør også spesifiseres hvilke rettigheter man har dersom forutsetningene for prosjektet endrer seg i perioden.
  • Kriteriene for hva som skal til for fast ansettelse må være entydige og realistiske. I tillegg til sluttmål bør det være underveismål og klare rutiner for underveisevaluering slik at man flere ganger i løpet av kvalifiseringsperioden får mulighet til å korrigere retningen om man ikke ligger an til å nå målsettingene. Det må være klart hva som skjer med dem som ikke får fast ansettelse etter endt periode.
  • Det må være klare retningslinjer for hvordan arbeidsgiver skal følge opp og evaluere kandidatene underveis.
  • Det må være klare retningslinjer for hva som finansieres gjennom en innstegsstilling dersom den skal fungere som en karrierevei: den bør blant annet inkludere driftsmidler for den ansatte.
  • Det må ligge klare kriterier til grunn for hvordan stillingene skal fordeles: på individuell basis eller ut fra fagmiljøers prioriteringer.