Fremtidens arbeidsmarkedspolitikk

Publisert 

Akademikerne inviterte til samtale om fremtidens arbeidsmarkedspolitikk mellom leder, Knut Aarbakke; konsernsjef i IMK Gruppen, Ståle Kyllingstad og forbundssekretær Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Fremtidens arbeidsmarkedspolitikk

Møteleder Stein Aabø innledet med å ramse opp alvoret for både panelet og forsamlingen og gikk rett på sak da han lurte på hvor tøffe tidene egentlig er.

Ståle Kyllingstad tok ordet først og kunne bekrefte at det nå var veldig tøffe tider. Finanskrisen rammet alle så den fikk alle med seg. Men han mente at krisen i oljebransjen ikke har gått opp for alle enda. Og det er ikke krise pga mangel på olje, men det er krise i ordreinngangen. Aarbakke fulgte opp med en lignende analyse og henviste til ledigheten blant Teknamedlemmer som har tredoblet seg siden i fjor. Jørn Eggum var også enig med resten. Høsten blir beintøff, sa han.

Så hva gjør vi, spurte Aabø panelet.

Kyllingstad sa at velstanden har vært for høy og at det har vært svært nødvendig med kostnadskutt. Og så tok han et kraftig oppgjør med Statoil og selskapets arbeidsmetoder. Statoil ble laget for å utvikle norsk industri og har ingenting med å konkurrere med store internasjonale konsern som Exxon og Shell. Det skal være et politisk verktøy for å styre norsk industri og sikre sysselsetting. Eggum var også enige i at Statoil må brukes annerledes og var kritisk til fusjonen mellom Statoil og Hydro. Nå har man fått en internasjonal aktør som er mer opptatt av profitt enn å løse samfunnsoppdraget sitt, mente han.

Aarbakke på sin side savner en aktiv industripolitikk i Norge. Til og med ordet industripolitikk er på vei ut av vokabularet og vi trenger nå politikere som tar ansvar og tar beslutninger. Dette gjelder også innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Vi kan ikke kaste kompetansen ut med badevannet i nedgangstider. Vi må ha tiltak som gjør at kompetansen blir i sektoren, mente han.

Deretter snakket panelet om ringvirkningene av fallet i oljeprisen og hvorfor disse blir så store. Det viktigste som ble nevnt var momenter som at investeringene faller som skaper dominoeffekter, at bedrifter også sparer på andre ting i faser hvor man sier opp ansatte. Og at dette igjen går ut over andre næringer som eksempelvis servicebransjen.

Hva kan man gjøre konkret med dette?

Kyllingstad mente at regjeringen må ta beslutninger om å videreutvikle norsk industri samt starte større infrastrukturprosjekter innenfor samferdsel med varig verdi. Aarbakke mente at myndighetene må lytte til næringslivet. Han trakk også frem NAV som en aktør som kan gjøre mer for å skreddersy tilbud og arbeidsmarkedstiltak som næringslivet trenger. Eggum mente på sin side at regjeringen må se sammenhengen mellom næringslivspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken. Han snakket også om at det er et stort vedlikeholdsetterslep på norsk sokkel og at man kan bruke denne tiden på å komme ajour.

Til sist fikk hver deltaker ett minutt til å snakke om hva vi trenger nå.

Jørn Eggum sa at vi trenger en dugnad og alle må være med. Regjering, næringsliv og de fast ansatte. Det er den norske modellen. Aarbakke etterlyser et aktivt politisk lederskap, at vi utnytter omstillingsfordelene før krisen er et faktum og at vi satser mer på infrastruktur. Kyllingstad mente at nå er politisk stabilitet det viktigste.