Vi kan ikke presse friske folk ut av arbeidslivet

Publisert 

Stadig færre fyller på med ny kompetanse i løpet av arbeidslivet. Det er ikke bare en utfordring for den enkelte arbeidstaker. Hvis friske mennesker skyves ut av arbeidslivet er det et samfunnsproblem, skriver Kari Sollien i en kronikk i Dagens næringsliv i dag.

Vi kan ikke presse friske folk ut av arbeidslivet

3. mars ble pensjonsforhandlingene avsluttet. Ansatte i staten må belage seg på å stå lenger i jobb for å tjene opp en fullverdig pensjon. Prinsippet er viktig fordi vi lever stadig lenger og vi trenger flere i jobb for at systemet skal være bærekraftig.

Men er det realistisk at flertallet av norske arbeidstakere står i jobb til de er 70 år? Ny teknologi endrer hvordan vi jobber sammen på arbeidsplassen, forretningsmodeller i næringslivet, og måten vi produserer varer og leverer tjenester på. Dersom ansatte skal stå lenger i jobb krever det påfyll av kompetanse for å møte endringer som skjer stadig raskere. For enkelte kan det bety at de omskolere seg. Da må vi ha et arbeidsliv som faktisk gir muligheter til dette.

Færre tar videreutdanning

En fersk rapport fra Ny analyse tegner opp et lite oppmuntrende bilde av dagens situasjon: Stadig færre tar etter- og videreutdanning – og fallet er størst blant høyt utdannede. I 2009 tok 14 prosent av universitets- og høyskoleutdannede videreutdanning. I 2016 er tallet nede i åtte prosent. Samtidig sier åtte av ti akademikere at de har behov for kompetansepåfyll.

Hvorfor er det slik? Både arbeidstakere og arbeidsledige møter i dag store utfordringer med å finansiere etter- og videreutdanning: Aldersreglene til Lånekassen hindrer seniorene fra å ta utdanning. De som har brukt opp studiestøtten under grunnutdanningen har ikke rett til støtte til videreutdanning. Og arbeidsledige kan ikke ta etter- og videreutdanning uten at man mister retten til dagpenger. Rapporten stiller også spørsmål ved om næringslivet har sterke nok insentiver til å finansiere kompetanseløft blant medarbeiderne sine. Dersom de investerer i ansattes kompetanse risikerer de å miste medarbeiderne til andre og kanskje konkurrerende virksomheter.

Akademikerne frykter at seniorene presses ut av arbeidslivet fordi de opplever at de går ut på dato. Vi ser allerede at arbeidsgivere ikke er villige til å investere i eldre arbeidstakere som strever med å tilpasse seg en ny digital arbeidshverdag. Fortsetter utviklingen vil dette er dårlig nytt næringslivet og Norge, som har hatt lav produktivitetsvekst de siste 15 årene.

Fjern unødige hindre

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner har varslet at han vil gjennomføre en kompetansereform nettopp for at ingen skal gå ut på dato. Dette er positivt. Akademikerne mener det finnes åpenbare tiltak som regjeringen må gjennomføre raskt. Dette handler om å fjerne unødvendige hindre for arbeidstakere som ønsker kompetansepåfyll: Gjøre det lettere for folk over 40 å få støtte fra Lånekassen til videreutdanning, og åpne for at arbeidsledige innenfor visse rammer kan ta studiepoeng mens man mottar dagpenger.

Gode løsninger som oppmuntrer næringslivet til å investere mer i sine ansatte må også på plass, selv om dette er mer krevende. Å opprette en skattefradragsordning for bedrifter som investerer i de ansattes videreutdanning er et godt tiltak Sanner bør se nærmere på. Et generelt skattefradrag, på visse vilkår, for etter- og videreutdanning kan være en god løsning for alle private og selvstendig næringsdrivende.

Sist men ikke minst må utdanningssektoren ta et større ansvar. Universitetene og høyskolene må tilby solid etter- og videreutdanning. Dette er dessverre ikke tilfellet i dag, selv om de er pålagt å gjøre det.

Vi kan ikke vedta at folk skal stå lenger i arbeid. Arbeidslivet må legge til rette for det. Da kreves gode løsninger som gjør det enkelt å styrke kompetansen. Dette er helt nødvendig dersom det skal ligge i realisme i regjeringens ambisjon om at folk skal stå lenger i arbeid.