Oppgjøret i staten: Den nye lønnstigen

Publisert 

Akademikerne og staten forenkler hovedtariffavtalen. Nå erstattes 39 ulike lønnsrammer med én lønnsstige. Lønnsstigen gir ansatte som omfattes av ordningen, 1,1 prosent årlig lønnsvekst i opptil ti år. En konsekvens av avtalen er at flere av Akademikernes medlemmer får automatiske opprykk.

Oppgjøret i staten: Den nye lønnstigen

 

Hvem gjelder lønnsstigen for?

Lønnsstigen gjelder medlemmer i Akademikerne som i dag er plassert i en lønnsramme. Dette er blant annet førstekonsulenter, avdelingsingeniører, enkelte stillinger i forsvaret og noen akademikerstillinger i universitets- og høgskolesektoren.

Hvordan fungerer lønnsstigen?

Lønnsstigen gir et tillegg på 1,1 prosent årlig i ti år basert på ansiennitet i stillingen. Tillegget beregnes av din faktiske årslønn.

Dersom du ble ansatt som førstekonsulent for to år siden, innplasseres du på to år. Du vil deretter få årlige lønnsopprykk av din til enhver tid gjeldende årslønn, frem til du når toppen av stigen.

Stipendiater og spesialistkandidater er også omfattet av lønnsstigen, og er sikret en årlig stigning på tre prosent i året i inntil fire år.

Ansatte som kommer tilbake fra permisjon har krav på lønnsutvikling som om vedkommende ikke hadde vært i permisjon.

Ved enighet kan de lokale parter unnta stillingskoder fra å være tilknyttet en lønnsstige.

Hva betyr lønnsstigen for deg?

Stigen sikrer de som har vært på lønnsrammer en forutsigbar lønnsutvikling. Er du i dag omfattet av en lønnsramme blir du flyttet over til lønnsstigen på den stillingsansienniteten du har i nåværende stilling. Stillingsansiennitet er når du begynte i stillingen.

Flere av Akademikernes medlemmer vil som en konsekvens av avtalen få automatiske lønnstillegg fordi stigen baserer seg på faktisk ansiennitet i stillingen. I den gamle ordningen er svært mange innplassert på toppen av en lønnsramme, eller er direkteplassert, og har derfor ikke hatt automatiske opprykk. Disse vil nå få lønnstillegg etter faktisk ansiennitet i stillingen dersom de har mindre enn ti års ansiennitet.

Hvorfor ny lønnsstige?

Den nye lønnsstigen er enkel å forstå for medlemmene, enkel å bruke for de tillitsvalgte og er enkel å etterprøve.

De gamle rammene gir lite handlefrihet og fleksibilitet for arbeidsgiver og tillitsvalgte i den enkelte virksomhet. Hvilket alternativ ansatte plasseres i, har dels vært bygget på sentrale merknader, fotnoter til de enkelte stillingskodene, og praksis med å «tilpasse terrenget til kartet» gjennom bruk av fiktiv ansiennitet.

Resultatet har i mange sammenhenger blitt at medlemmene er usikre på om de er plassert på riktig nivå i forhold til det sentrale regelverket.

 

 

 

Oppgjøret mellom Akademikerne og staten går til mekling

Publisert 

– Akademikerne er enig med staten om et lønnssystem som er ytterligere forenklet. Akademikerne ønsket å fortsette prosessen og er skuffet over at staten har lukket forhandlingene om de øvrige delene av tariffavtalen, sier forhandlingsleder Anders Kvam.

Oppgjøret mellom Akademikerne og staten går til mekling

Akademikerne gikk inn i årets lønnsoppgjør med krav om reallønnsvekst og forenkling av lønnssystemet. Den økonomiske rammen er ett av flere punkter som nå blir gjenstand for mekling. Forenklingene blir nå protokollført og del av en fremtidig tariffavtale.

- Skal statlige virksomheter kunne utvikle og tilby gode tjenester til innbyggerne må de kunne beholde viktig kompetanse. Endringene vi har forhandlet frem fjerner stivbente regler som hindrer god lønnsutvikling og fleksibilitet på arbeidsplassen. Forenklingen vil komme våre medlemmer til gode og kan hjelpe tillitsvalgte og arbeidsgivere å utvikle og styrke virksomhetene, sier Kvam.

Det har ikke vært mulig å komme til enighet om alle deler av avtalen. Dette er en konsekvens av at de tre andre hovedsammenslutningene har brutt forhandlingene.

 

 

 

Vil fjerne ulovlig praksis i bemanningsbransjen

Publisert 

- Hovedregelen i norsk arbeidsliv i dag er fast ansettelse. Dette er et prinsipp det er viktig å sikre. Dette sa leder i Akademikerne, Kari Sollien, under Stortingets høring om midlertidig ansettelse i dag.

Vil fjerne ulovlig praksis i bemanningsbransjen

Akademikerne mener bruk av innleie fra bemanningsbransjen er en måte å skaffe fleksibilitet i situasjoner hvor behovet for arbeidskraft øker i en avgrenset periode. Denne muligheten til fleksibilitet er det viktig å legge til rette for, men dette forutsetter at prinsippet om fast ansettelse og forutsigbarhet for arbeidstakerne ikke uthules.

Regjeringens forslag om å presisere begrepet fast ansettelse og begrensninger i adgangen til å avtale innleie i bygg- og anleggsbransjen er riktige grep i denne sammenheng, mener Akademikerne. Akademikerne støtter også den varslede gjennomgangen av reglene for håndheving av innleiereglene.

  • Praksis med «fast ansettelse uten garantilønn» er utbredt i bemanningsbransjen. Dette er en ansettelsesform som ikke gir forutsigbarhet for arbeidsomfang og inntekt for den enkelte, og en praksis med ulovlige ansettelser. Vi støtter derfor at det innføres en «legaldefinisjon» i arbeidsmiljøloven som presiserer begrepet fast ansettelse, basert på gjeldende rett.
  • Regjeringen foreslår å utvide adgangen for bemanningsforetak til å ansette midlertidig der de skal leie ut arbeidstakere for å fylle vikariater. Akademikerne støtter ikke forslaget. Forslaget innebærer en utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse og vil gi flere midlertidige i norsk arbeidsliv.
  • Omfanget og veksten i bruken av innleid arbeidskraft i bygg- og anleggsbransjen gir grunn til bekymring. Vi støtter at det er grunn til å foreta en særlig innstramming rettet mot denne bransjen, og støtter at tariffavtaleadgangen «strammes inn» til landsomfattende tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett.

Les mer