Ikke svaret på Akademikernes ønske om ny ytelsespensjonsordning

Publisert 

Banklovkommisjonen la i går frem NOU 2015: 5 Pensjonslovene og folketrygdreformen IV - Utredning nr. 29 fra Banklovkommisjonen. - Slik forslaget er utformet greier ikke kommisjonen å presentere et reelt alternativ til eksisterende ordninger, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Ikke svaret på Akademikernes ønske om ny ytelsespensjonsordning

Det foreslås en ny ytelsesbasert pensjonsordning med alleårsopptjening ut fra at det tjenes opp en årlig pensjon målt i prosent av lønn hvert år, men denne pensjonen skal levealdersjusteres. Forslaget er utformet med sikte på å være et sideordnet alternativ til tjenestepensjon, innskuddspensjon og eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjon. Det er imidlertid en rekke uklarheter i forslaget og Banklovkommisjonen har ikke lyktes å finne frem til samlende løsninger.

Hovedinnholdet i forslaget er:

  • Alleårsopptjening av en pensjon, dvs. at det opptjenes en årlig pensjon ut fra en viss prosent av lønn hvert år (det er gitt to forslag til maksimalgrenser)
  • Den opptjente årlige pensjonen skal levealdersjusteres, og forventet pensjon etter levealdersjustering skal oppgis
  • Opptjent årlig pensjon skal reguleres med G-veksten eller foretakets lønnvekst
  • Livsvarig utbetaling eller minst i 10 år og minst til 80 år

Akademikerne ser det som viktig at rammeverket for de ytelsesbaserte ordningene tilpasses ny folketrygd. Dette er spesielt viktig for alle de foretak som fortsatt har ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven, og bør skje ved at en tilpasser foretakspensjonsloven til ny folketrygd og levealdersjustering. Dette har ikke latt seg gjøre innenfor Banklovkommisjonens mandat.

- Kommisjonens fremlagte forslag søker å definere en pensjonsytelse, men har mange egenskaper som tilsvarer den såkalte hybridordningen. Jeg er derfor tvilende til om den foreslåtte ordningen reelt sett tilfører noe til det som allerede kan utformes innenfor foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, sier Aarbakke.

Akademikerne etterlyser

  • At det gis mulighet til å regulere pensjonen ut fra individuell lønnsvekst, ikke bare ut fra G-veksten eller en «foretaksvekst». Slik kan pensjonen beregnes ut fra sluttlønn som i dagens ytelsesordninger
  • At det åpnes for mer fleksible og romslige løsninger når det gjelder tilskudd fra arbeidstakerne. Kravet om at 2/3 av arbeidstakerne må ønske slik betaling for å få den innført bør fjernes. Det bør legges til rette for mulighet for mer individuell sparing i tjenestepensjonsordningene, herunder at sparingen bør være uavhengig av nivået på foretakets pensjonsordning. Skattereglene bør samtidig tilpasses.
  • At det gis rom for foretak som ønsker å sikte mot et tilsvarende pensjonsnivå som de har i dag. Dagens skattemessige rammer i foretakspensjonsloven åpner for et samlet pensjonsnivå, inklusive folketrygd, tilsvarende 70 prosent av sluttlønn. I utredningen fremgår det imidlertid at arbeidsgiverne ønsker at det ikke skal være mulig å betale høyere premie enn maksimalsatsene for innskuddspensjon og hybridordningen. Akademikerne mener dette bidrar til at foreslåtte ordning ikke representerer et reelt alternativ til dagens ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven.

Banklovkommisjonens forslaget forventes å bli sendt på høring. Etter høringen blir det avgjort om det blir fremmet lovforslag for Stortinget.

Se for øvrig sidene til Finansdepartementet, og pressemelding fra Finansdepartementet. (eksterne lenker).

Se andre rapporter fra Banklovkommisjonen her.

Les også