Forsikrings- og pensjonsrelaterte saker i statsbudsjettet for 2015

Publisert 

I artikkelen finnes en oversikt over forskrings- og pensjonsrelaterte saker i statsbudsjettet 2015.

Forsikrings- og pensjonsrelaterte saker i statsbudsjettet for 2015

Følgende saker beskrives nærmere i dette artikkelen:

  1. Ny uføretrygd – overgangsregler og barnetillegg
  2. Status for pensjonsreformen – offentlig tjenestepensjon m.m.
  3. Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
  4. Andre saker fra finansområdet
  5. Endringer i diverse satser i skattesystemet
  6. Opparbeidede pensjonsrettigheter og fremtidig innsparingsbehov

1. Ny uføretrygd – overgangsregler og barnetillegg

Overgangsregler og særskilt skattefradrag
Ny uføretrygd og nye skatteregler for uføre som innebærer at uføretrygden skal skattlegges som lønnsinntekt, skal innføres fra 2015. De som mottar uførepensjon i 2014 skal få denne ytelsen automatisk omregnet til en ny ytelse. Forslag til slike omregningsregler har vært på høring tidligere i år. Reglene innebærer at alle som mottar full uførepensjon, og som ikke har andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, får en ytelse etter skatt på samme nivå som dagens uførepensjon. I andre tilfeller vil nettoinntekten etter omregning og nye skatteregler bli endret.

Særlig uføre med store renteutgifter vil komme dårlig ut. Det anslås at nye skatteregler vil gi om lag 50 000 uføretrygdede en reduksjon i årlig inntekt etter skatt på 6 000 kroner eller mer. For å redusere effektene for de som kommer dårligst ut foreslås det en overgangsordning med et individuelt beregnet særskilt skattefradrag. Fradraget skal beregnes ved å sammenligne inntekt etter skatt med dagens uførepensjon, og inntekt etter skatt med ny uføretrygd og tilhørende skatteregler. Ordningen skal avgrenses til uførepensjonister som er omfattet av skattebegrensningsregelen for inntektsåret 2014, som uten overgang til lønnsbeskatning ville vært omfattet av skattebegrensningsregelen for 2015, og som har negativ kapitalinntekt i 2014 og 2015. Skattefradraget for 2015 settes likberegnet nedgang i nettoinntekt fratrukket 6 000 kroner. Maksimalt skattefradrag settes til 20 000 kroner. Skattefradraget skal trappes ned jevnt for 2016 og 2017.

Barnetillegg
De foreslås at dagens behovsprøvde barnetillegg erstattes av et standardisert barnetillegg til uføretrygd på nivå med barnetillegget som gis til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Endringen skal ikke tre i kraft før fra 1. januar 2016.

Forslaget innebærer at det årlige barnetillegget blir 7 020 kroner per barn for alle uføretrygdede med barn. Tillegget gis også til barn av eksisterende uføretrygdede som ikke har krav på barnetillegg per 31. desember 2015. Til sammenligning utgjør dagens barnetillegg i overkant av 35 000 kroner per barn per år for de som mottar dette uavkortet.

For personer som mottar uføretrygd ved utgangen av 2015, foreslås det en overgangsordning der det nominelle beløpet for det behovsprøvde barnetillegget trappes ned til hhv. ¾ i 2016, ½ i 2017 og ¼ i 2018.

2. Status for pensjonsreformen – offentlig tjenestepensjon m.m.

Offentlig tjenestepensjon
I Prop. 1 S (2014-2015) fra Arbeids- og sosialdepartementet står følgende om offentlig tjenestepensjon (vår understrekning):

«Det er også gjort nødvendige tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor, som følge av innføringen av fleksible uttaksregler, ny regulering og levealdersjustering fra 2011. Offentlige ansatte har imidlertid ikke like sterke insentiver til å fortsette i arbeid etter 62 år som ansatte i privat sektor. Dette skyldes bl.a. at AFP er beholdt som en tidligpensjonsordning i offentlig sektor, og at de offentlige tjenestepensjonsordningene er videreført som bruttoordninger med en tjenestetid på 30 år for full opptjening. Offentlig ansatte kan ikke kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting. Regjeringen ønsker å finne løsninger som reduserer problemene som ligger i forskjellene i pensjonssystemene i privat og offentlig sektor. Dette arbeidet må gjøres sammen med partene i arbeidslivet.»

Etterlattepensjon
I fjorårets budsjett skrev regjeringen at den ville «arbeide med ytterligere tilpasninger i disse ordningene, slik at de fullt ut tilpasses den nye alderspensjonen i folketrygden.»

I årets budsjett står det imidlertid ikke noe om dette. Dette kan muligens tolkes som at etterlattepensjon ikke står på departementets arbeidsplan for kommende år.

3. Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Regjeringen har besluttet å øke påslaget i normrenten fra 1,25 til 1,5 prosentenhet med virkning fra 1. mars 2015, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.

4. Andre saker fra finansområdet

Senkning av grunnlagsrenten
Regjeringen omtaler Finanstilsynets beslutning om å senke den maksimale beregningsrenten i ytelsesbaserte pensjonsordninger fra 2,5 % til 2,0 %, men skriver ikke noe om at den vil omgjøre denne beslutningen eller at den vurderer å gjøre det. Dette kan tolkes som at regjeringen ikke har til hensikt å gjøre noe med rentesenkningen.

Ny uførepensjon i privat tjenestepensjon
Det varsles at Finansdepartementet tar sikte på å legge frem et lovforslag om ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger «i løpet av høsten 2014».

5. Endringer i diverse satser i skattesystemet

Av pensjonsrelaterte forslag til endringer i skattereglene kan følgende nevnes:

  • Satsen i minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 pst.
  • Trygdeavgiften på lønn/trygd og på næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet til hhv. 8,1 pst. og 11,3 pst
  • Innslagspunktet i toppskatten i trinn 1 økes med 7 500 kroner utover lønnsjustering.

6. Opparbeidede pensjonsrettigheter og fremtidig innsparingsbehov

Regjeringen skriver følgende om verdien av opptjente pensjonsrettigheter:

«Dersom en i tråd med tidligere praksis legger til grunn en nettorente [forskjellen mellom fremtidig rente og fremtidig lønnsvekst] på 2 pst., kan verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden ved utgangen av 2015 anslås til et beløp som er litt høyere enn kapitalen i Statens pensjonsfond. I tillegg kommer statens forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden, og forpliktelsene til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse, som til sammen utgjør om lag 30 pst. Av kapitalen i pensjonsfondet. Sett under ett er pensjonsforpliktelsene omtalt ovenfor klart større enn summen av pensjonsfondet og den øvrige statlige nettoformuen. Med en nettorente på 1 pst., som legges til grunn for beregningene i kommunesektoren, øker anslaget for pensjonsforpliktelsene ytterligere.»

Aldringen i befolkningen innebærer at offentlige utgifter til alders- og uførepensjoner i folketrygden og til pleie- og omsorgstjenester øker i forhold til verdiskaping og skattegrunnlag. Med en videreføring av dagens velferdsordninger vil det dermed bli et økende behov for inndekning i offentlige finanser.

I Perspektivmeldingen 2013 ble inndekningsbehovet i 2060 anslått til 6,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Oppdaterte beregninger viser nå et inndekningsbehov i 2060 på 5,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge, dvs at offentlige budsjetter fra 2015 og fram mot 2060 må styrkes tilsvarende 5,2 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Hovedgrunnen til at innsparingsbehovet nå anslås som lavere enn tidligere er nye beregninger fra SSB som viser at personer i yrkesaktiv alder har noe høyere bruk av tjenester enn tidligere anslått, og at eldre personer har en tilsvarende lavere bruk. Aldringen av befolkningen får dermed litt mindre betydning for offentlige utgifter.