- Vet lite om egen pensjon

Publisert 

Hver tredje akademiker vet lite om egen pensjon. Det fremgår av en måling som Respons Analyse har gjort for fagorganisasjonen Akademikerne.

- Vet lite om egen pensjon
Knut Aarbakke

- Det er alt for få som kjenner godt nok til egen pensjon. Det kan ha store økonomiske konsekvenser, og gjøre pensjonstilværelsen til en slags økonomisk hangover, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Det er ingenting som tyder på at flere har fått oversikt over egen pensjon siden Akademikerne startet å undersøke dette i 2011, samme år som pensjonsreformen fikk full virkning.

- Hvis det er noen som burde har oversikt over egen pensjon så er det de med lang utdannelse. Når selv akademikere ikke forstår egen pensjon, tyder det på at vi har behov for mer mer målrettet informasjon knyttet til pensjon, både fra arbeidsgivere, myndigheter og fagorganisasjoner, sier Aarbakke.

I dag har pensjonister en fleksibel pensjonsalder fra 62 til 72. Systemet er imidlertid komplekst, og det er vanskelig å presist beregne fremtidig pensjon. Riktignok har blant annet bankene pensjonskalkulatorer, men Aarbakke mener det viktigste er at folk forstår et par viktige prinsipper.

- Hvor lang opptjeningstid du har har enormt å si for pensjonen din. For å få full pensjon må du jobbe i 40 år. Er du akademiker og kommer først i jobb som 27-åring, må du faktisk jobbe til du blir 67 for å få full pensjon. Og da har jeg ikke tatt hensyn til levealdersjusteringen, som gjør at fremtidens generasjoner trolig må jobbe enda lengre, ettersom vi lever stadig lengre, sier Aarbakke.

Han mener mangelfull kunnskap om egen pensjon kan undergrave hovedhensikten med pensjonsreformen.

- Pensjonsreformen skulle stimulere folk til å stå lengre i jobb. Det forutsetter at folk vet hva de får om de går av ved 62 eller 67. Jeg tror langt flere vil stå lengre i jobb om de vet hvor dyrt det kan bli å gå av for tidlig, sier Aarbakke.

På spørsmål om man vet hva slags tjenestepensjonsordning man er omfattet av på arbeidsplassen, oppgir 32 prosent at de ikke vet de er omfattet av en innskudds- eller en ytelsesordning.

- Jeg oppfordrer alle til å sjekke ut hva slags pensjonsavtale man har. Dette gjelder unge, så vel som gamle, sier Aarbakke.

For mer informasjon, kontakt: Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, mobil 900 69 484.

 

Svar fra arbeidstakere med 4 års høyere utdanning:

  1. 1.     Hvor godt kjenner du til dine pensjonsrettigheter?

 

2009

2011

2013

2015

Svært godt

10 %

9 %

10 %

11 %

Ganske Godt

33 %

33 %

34 %

34 %

Verken godt eller dårlig

24 %

24 %

24 %

19 %

Ganske dårlig

23 %

24 %

20 %

25 %

Svært dårlig

10 %

9 %

12 %

10 %

Ikke sikker

0 %

0 %

0  %

1 %

 2.     Hvilken type pensjon har du i jobben din?

Innskuddsbasert pensjon med premie på minstesats 2 %

18 %

Innskuddsbasert pensjon med høyere premie enn 2 %

26 %

Ytelsesbasert pensjon

24 %

Kjenner ikke til

32 %

 

Undersøkelsen er gjennomført av Respons blant et landsrepresentativt utvalg på
775 personer i april-juni 2015.

Fakta om pensjon
Tjenestebasert pensjon
Tjenestepensjon der bedriften bestemmer det årlige pensjonsnivået for sine ansatte. I praksis ofte slik at summen av tjenestepensjon og ytelser fra folketrygden skal gi 60–70 prosent av lønnen. Sluttlønnen blir viktig. Ordningen gir forutsigbarhet for de ansatte.

Innskuddsbasert pensjon
Tjenestepensjon der de ansatte sparer en prosentsats av lønnen til sin fremtidige pensjon på en egen pensjonskonto. Midlene investeres fortrinnsvis i aksjer og obligasjoner. Ofte kan den ansatte selv velge sin egen risikoprofil. Ordningen gir forutsigbarhet for arbeidsgiveren.

 

Saken var i Dagens Næringsliv fredag 7. august samt i P4.