Begrav næringsnøytraliteten!

Publisert 

Når land som Storbritannia og Tyskland forlater næringsnøytraliteten, er det på høy tid at Norge gjør det samme. Den blå-blå regjeringen er heldigvis på glid, men tempoet må skrus opp.

Begrav næringsnøytraliteten!
Knut Aarbakke på Akademikernes høstkonferanse 2015

Kronikk i Finansavisen 22. oktober Av Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem for to uker siden, ga jeg dem skryt for å presentere tidenes beste forskningsbudsjett. Ikke bare var det en kraftig realvekst, det var også en tydelig prioritering av midlene. Forskningsressursene spres ikke tynt ut, her prioriteres de verdensledende fagmiljøene, havrommet og muliggjørende teknologier. Det er som musikk i mine ører.

Den største svakheten, sett med forskningsbriller, er at det ikke stimuleres mer til FoU i privat sektor. Her er vi en sinke internasjonalt. Norske bedrifter har bare 2/3 av FoU-innsatsen til svenske bedrifter i samme næringer. Myten om at Norge bruker mindre på FoU på grunn av vår næringsstruktur er dermed knust. Resultatet er at vi selger mindre innovative produkter og tjenester, og at vi registrerer færre patenter og varemerker enn våre naboland.

Dette har gått greit så lenge vi har vært en rik oljestat, men det er ikke bærekraftig for en svulmende velferdsstat. Nå står vi overfor tre store bølger: eldrebølgen, klimabølgen og flyktningebølgen. Da må vi forberede oss på å vri ressursbruken fra forbruk til investeringer. Fremover må vi prioritere effektivisering og modernisering av offentlig sektor. Samtidig må vi styrke forskning, utdanning og de næringene hvor vi har særlig fortrinn for fremtidig vekst.

Norge er et lite land, og vi kan ikke være best på alt. Selv store land innser det. Næringsnøytraliteten er død og begravd. Tyskland har utviklet strategien Industrie 4.0 og Storbritannia har definert åtte områder der de kan bli verdensledende. Selv i kapitalismens høyborg USA, har de utviklet en reshoring-strategi for å hente hjem industriarbeidsplasser som ble flagget ut for tiår siden.

Dette er alle samfunnsgjennomgripende strategier som dreier seg om forskning, utdanning, nærings- og innovasjonspolitikk og utformingen av det offentlige virkemiddelapparatet. Slik må vi også tenke. Om vi kaller det en industrimelding, en ny nærings- og innovasjonspolitikk eller oppfølging av produktivitetskommisjonen er ikke det viktigste. Det viktigste er at regjeringen og opposisjonen griper muligheten.

En slik strategi vil innebære å satse på de områdene hvor vi har best forutsetninger for å lykkes. Vår historie har vist oss hvorfor det er en smart strategi. Fortellingen om det norske oljeeventyret er en god illustrasjon. Takket være at Norge hadde sterk kompetanse innenfor maritim industri, prosessindustri og gruvedrift klarte vi gjennom en målrettet omstilling å utvikle en verdensledende oljeteknologiindustri. I fjor eksporterte vi oljeteknologi til alle verdens hjørner for 200 milliarder kroner. Oljeeventyret er altså menneskeskapt og et resultat av en villet politikk.

Tilsvarende er det liten tvil om at det næringslivet vi skal leve av om 20 til 30 år, kommer til å vokse ut av den industrien og forskningen vi er sterkest på i dag. Oljeindustrien, maritim sektor og marine næringer er de fremste eksemplene. Gjennom en målrettet satsing på samarbeid mellom disse bransjene og teknologioverføring til andre bransjer kan vi skape nye industrieventyr.

De blå-blå er på glid, og vi ser initiativ som går i riktig retning. Et eksempel er Norwegian Pumps & Pipes – et prosjekt for kompetanseoverføring mellom olje- og helsesektoren, som fikk fem millioner ved året statsbudsjett. Forskere tilknyttet prosjektet mener det er betydelig likheter mellom å studere strømning av vann, olje og gass i et reservoar, og det å studere spredning av kreftceller i kroppen.

Slike prosjekter er viktige, fordi vi vet at kunnskapsutviklingen går stadig raskere. Før andre verdenskrig brukte vi tiår på å doble verdens kunnskap. Nå bruker vi år. Økende digitalisering vil etter hvert doble kunnskapen i løpet av måneder. Utfordringen vi står overfor er altså ikke å skaffe ny kunnskap, men å gå fra kunnskap til kommersialisering.

Her er det store hull i virkemiddelapparatet som må tettes, men da er ikke næringsnøytralitet veien å gå. Tvert i mot, vi må satse mest der vi har de beste forutsetningene for å lykkes, nemlig der vi allerede er best.