Selvstendig, men ikke alene

Publisert 

I lang tid har selvstendig næringsdrivende og gründere blitt stemoderlig behandlet av partene i arbeidslivet. Kravene til omstillingsdyktighet, innovasjon og skaperkraft viser at tiden nå er inne for inkludering og regulering.

Selvstendig, men ikke alene
Knut Aarbakke

Kronikk av Knut Aarbakke i VG tirsdag 20. oktober.

Regjeringen har nettopp lagt fremt sin gründerplan. Norge skal være et godt land å starte og utvikle nye bedrifter i, sier næringsminister Monica Mæland, og slenger på 400 millioner over statsbudsjettet. Dette applauderer jeg. Hele åtte til ti prosent av den totale medlemsmassen til Akademikerne er selvstendig næringsdrivende. Dette omfatter alt fra tradisjonelle frie yrker som leger, tannleger og psykologer, i tillegg til gründere som kan være ingeniører, samfunnsvitere, jurister eller naturvitere. Akademikerne er en pådriver for at flere skal starte egen virksomhet. Flere selvstendig næringsdrivende bidrar til økt innovasjon, mer fleksibilitet og et mangfoldig arbeidsliv.

Det jeg savner i satsingen til regjeringen er sikkerhetsnettet til gründerne. Hvorfor får ikke de selvstendig næringsdrivende lov til å spare like mye til pensjon som «vanlige» ansatte? Og hvorfor skal ikke en selvstendig næringsdrivende ha rett til dagpenger om inntekten skulle forsvinne? Vi ønsker gründere, men vi gir dem ikke de rettighetene de fortjener. Dette er ikke norsk arbeidsliv verdig.

Nye tilknytningsformer til arbeidslivet er et statistisk og politisk problemområde. Hvordan skal vi telle disse menneskene og hvordan skal vi verdsette det de driver med? Er det verdiskapning å klekke ut ideen og få selskapet på beina? Er det verdiskapning å jobbe gratis for seg selv før selskapet er oppe og står? Selvsagt er det det!

Vi trenger nye begreper og tenkemåter. Når jeg bruker ordet vi, tenker jeg på partene i arbeidslivet. Nye tilknytningsformer må bli tema i trepartsdialogen. Det er heldigvis gjort viktige endringer de senere år i folketrygdlovens regler om foreldrepermisjon og omsorgspenger. Nå er det på høy tid å vurdere dagpengerettighetene også. I tillegg må det gjøres noe med selvstendig næringsdrivendes rett til pensjonssparing. En bred og standardisert pensjonslovgivning bør være lik for alle, og selvsagt i det moderne arbeidslivet.

Ulike tilknytningsformer til arbeidslivet er et faktum. Dette må vi i trepartssamarbeidet ta inn over oss. Vi må møte det nye arbeidslivet med visjoner og god regulering fremfor skepsis og fornektelse. Vi trenger gründerne våre mer enn noen gang. Selv om de er selvstendig næringsdrivende, skal de ikke stå alene med dårligere ordninger. De er en naturlig og viktig del av norsk arbeidsliv.