Nordisk undersøkelse om viteniverksettere - akademikere som starter bedrift

Publisert 

Akademikerne har sammen med Saco i Sverige og AC i Danmark gjennomført en  undersøkelse av samtlige bedrifter etablert av akademikere i Skandinavia i 2004 og frem til 2008. Den norske delen av undersøkelsen er utført av  Menon  Business Economics v/ dr econ Leo Grünfeld som har sammenlignet de norske akademikerbedriftene med bedrifter som er etablert av norske ikke-akademikere.

Nordisk undersøkelse om viteniverksettere - akademikere som  starter bedrift

Rapporten er laget i samarbeid med NordicInnovation, som også har delfinansiert prosjektet, lenke 

Norske akademikerbedrifter – best og verst i Skandinavia

Hovedfunnene i den Skandinaviske undersøkelsen er:

  • Norge har dobbelt så mange akademiske høyvekstbedrifter (minst 20% vekst i året i perioden 2004 – 2008) som Sverige og Danmark.
  • Det er også klart flere norske akademikerbedrifter som er i drift 5 år etter etableringen enn i Danmark og spesielt Sverige.
  • Det er imidlertid færre akademikere som starter egen virksomhet i Norge enn i Sverige og Danmark. Dette er spesielt tydelig for kvinner.
  • Mens det er akademikerne med teknisk naturvitenskapelig bakgrunn som etablerer egne bedrifter i Norge, dominerer samfunnsviterne i Danmark. Sverige er det landet der det er mest balanse mellom fagretningene.
  • Motivasjonen for å starte for seg selv er de samme i alle land og er først og fremst knyttet til muligheten for å være sin egen sjef og økt frihet. Få starter for seg selv pga. arbeidsledighet. Mange starter opp på deltid. 

 

Danmark

Norge

Sverige

Antall akademikervirksomheter startet i 2004 per 100.000 innbyggere

11,6

10,4

15,8

Antall akademikervirksomheter startet i 2004 per 100.000 akademikere

311

253

324

Prosentandel av bedriftene som var opphørt etter 5 år (2008)

59,9

53,4

72,1

Prosentandel av bedriftene med høy vekst i 5-årsperioden (minst 20% i året 2004 – 2008)

4,5

10,1

4,4

Hvilke utfordringer oppleves som de største ved å etablere en akademikerbedrift?

Vanskelig å finne kunder og usikker inntekt

Manglende sikkerhets-nett og kapital

Usikker inntekt og for mye arbeid

Kvinneandel i prosent av etableringene

Høyvekstbedrifter

19,4

13,0

22,0

Øvrige bedrifter

26,6

14,0

34,5

  

Flere akademikere betyr flere bedriftsetableringer

Hovedfunnene i den norske delen av undersøkelsen er:

  • Det er mer enn dobbelt så sannsynlig at en akademiker starter egen virksomhet enn at en ikke-akademiker gjør det. Akademikere utgjør drøyt 5 % av den yrkesaktive befolkningen, men startet 13 % av de nye bedriftene.
  • Bedrifter startet av akademikere  er overrepresentert blant virksomheter med særlig høy vekst. 
  • 45 % av akademikerbedriftene ble startet av personer med teknisk-naturvitenskapelig  utdanning, mens 25% ble startet av personer med økonomisk-administrativ eller samfunnsvitenskapelig utdanning. Svært får bedrifter ble etablert av humanister.
  • Mer enn halvparten av viteniverksetterne startet  på deltid, det vil si  i tillegg til ordinær jobb. Dette reduserer risikoen ved bedriftsetableringen.
  • Kvinner er underrepresentert som etablerere, både blant akademikerne og ikke-akademikere. Men kvinnelige akademikerne etablerer oftere egen virksomhet enn kvinnelige ikke-akademikere.  
  • Undersøkelsen viser også at det er de bedriftene der flere starter sammen som klarer seg best. Det er noe alle som vurderer å starte opp bør merke seg. Både kompetansemessig og sosialt er det bra å være mer enn en.
  • For å få flere akademiske bedriftsetableringer må vi gjøre følgende:
  • Se på det sosiale sikkerhetsnettet. Dette nettet er i dag mye bedre for arbeidstakere enn for selvstendig næringsdrivende. Slik kan det ikke fortsette. Akademikerne har derfor bl.a jobbet lenge for at selvstendig næringsdrivende skal ha rett til omsorgspenger. De bør også ha krav på arbeidsledighetstrygd på samme måte som arbeidstakere. 
  • Universitetene må bli flinkere til å synliggjøre entreprenørskap som en mulighet innen alle fagretninger. Her gjenstår mye. 
  • Vi må sikre bedre tilgang på risikovillig kapital. Norske banker er mer vant til å finansiere hus enn gode ideer, og det stiller spesielle krav til øvrige finansiering-kilder. Innovasjon Norge gjør mye bra, men er sannsynligvis ikke spesielt tunet for å bistå akademikere som ønsker å starte for seg selv.
     

Sammendrag av den norske delen av undersøkelsen med hovedpunkter

I denne rapporten ser vi nærmere på akademikeres rolle som entreprenører i norsk næringsliv. Vi er særlig opptatt av akademikeres rolle i forbindelse med etablering av høyvekstforetak og i hvilken grad akademikere har større sannsynlighet for å skape høyere vekst i sine virksomheter.

I 2004 sto akademikere bak 13 prosent av alle nyetablerte aksjeselskap i Norge. Dette er mye ettersom akademikere kun representerte drøye 5 prosent av arbeidsstyrken i 2004. Akademikere er med andre ord sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge. Dette er et nytt funn som bør vies betydelig oppmerksomhet i næringspolitikken, i den grad den har som mål å stimulere til mer entreprenørskap i næringslivet. En stor andel av gründerne har utdanningsbakgrunn fra teknisk/naturvitenskapelige fag, og dette er på tross av at denne utdanningsgruppen representerer en liten andel av alle akademikere. Dette funnet indikerer at satsning på realfagene sannsynligvis vil bidra til økt entreprenørskap i næringslivet.  Det er en overvekt av akademiker-entreprenører med yrkeserfaring fra privat sektor, men sammenlignet med entreprenører med kortere utdanning er det mange fra offentlig sektor. Vi har med andre ord identifisert en sterkere strøm av entreprenører fra det offentlige blant akademikere enn blant de med lavere utdanning.

Studien viser videre at svært mange (over halvparten) av akademiker-entreprenørene starter opp som deltidsentreprenører. De forlater bare delvis sin arbeidsplass for å starte opp på egenhånd. På denne måten klarer de å redusere risikoen knyttet til entreprenørskap og opprettholder samtidig mange av de rettigheter som arbeidstakere gis i norsk arbeidsliv. Det er grunn til å tro at deltidsentreprenørskapet delvis er motivert ut fra ønske om å bygge noe selv basert på den kompetanse og det nettverk som gründeren har i sin deltidsjobb ved oppstart. Det omfattende deltidsentreprenørskapet blant akademikere gir uttrykk for at dette er en viktig kanal for næringsdynamikk. Kompetanse flyter fra store bedrifter og offentlige institusjoner til mindre foretak som skaper nye produkter og tjenester eller bidrar til økt konkurranse. Registerdata viser at akademikere gjennomgående er noe eldre enn andre når de starter for seg selv. Dette mønsteret kommer ikke minst tydelig frem i våre ni case-studier av slike oppstartsbedrifter. Tiltak som gjør det lettere å drive deltidsentreprenørskap vil samtidig være effektive virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere. Vi anser dette som et viktig element å ta tak i for å stimulere til økt entreprenørskap blant de med høy utdanning og kompetanse.

I analysen har vi definert høyvekstforetak som bedrifter med mer enn 20 prosent årlig vekst i antall sysselsatte. Når vi benytter denne definisjonen er det ingen tegn til at akademikere skaper høyere vekst gjennom nyetablering enn folk med lavere utdanning. Men dersom man ser nærmere på høyvekstforetakene trer det frem et annet mønster. De som arbeider med studier av høyvekstbedrifter er godt kjent med at noen få foretak kan vise til svært høy vekst. Slike vekstbedrifter står for en dominerende andel av den samlede veksten i næringslivet over tid. Våre analyser viser at akademikerentreprenørene står bak en større andel foretak med særlig høy vekst. Dette er ikke uventet: Ser man eksempelvis nærmere på de teknologiintensive tidligfaseselskapene i venturefond finner man nærmest utelukkende bedrifter med akademikere som entreprenører. Med dette som bakgrunn ser vi det som viktig å fremheve at akademikere i større grad enn andre står bak de raskest voksende foretakene.

Det er tegn i vår studie som bekrefter at eldre akademikere gjør det bedre som entreprenører enn eldre med lavere utdanning. De med lavere utdanning er sjeldnere representert blant høyvekstforetak når de er eldre.  Dette mønsteret gjelder ikke for akademikere. Vi ser også tegn til at akademikere har størst suksess når de starter opp sammen med andre, når de har hatt betydelig erfaring fra tidligere arbeidsplass (gjerne privat sektor), når de får med seg økonomisk/administrativt utdannede på laget og når de fyller et tydelig behov i markedet med sin spisskompetanse.

I hvilken grad det er en fordel eller en ulempe å være akademiker som entreprenør oppleves av mange som et litt irrelevant spørsmål. Ens utdanningsstatus er noe entreprenørene ofte tar som gitt og helt nødvendig. Bakgrunnen definerer på mange måter det man gjør. Det blir likevel fremhevet at man gjennom sitt akademiske nettverk lettere får rekruttert personell og nye kunder.

I rapporten går vi gjennom rammebetingelsene for entreprenørskap i Norge med særlig fokus på entreprenørskap hos akademikere. Norsk skattepolitikk, næringspolitikk og trygdepolitikk er i liten grad rettet inn mot små og unge foretak med høy driftsrisiko. Dette er å anse som et hinder for entreprenørskap i et arbeidsmarked der etterspørselen etter akademikere er høy og alternativlønnen er attraktiv. Dette kan også være med på å forklare den høye andelen deltidsentreprenører i norsk næringsliv, selv om andelen ikke er høyere enn det man finner i Sverige.

 Rapporten er tilgjengelig i trykket versjon ved henvendelse til Akademikernes sekretariat, post@akademikerne.no .

 Les Akademikernes høringsuttalelse om Gründerrådets rapport til Kommunal- og regionaldepartementet,  høringsuttalelse. 



 

Les også