Nordisk konferanse om fremtidens arbeidsmarked

Publisert 

8. oktober arrangerte de nordiske akademikerforeningene en konferanse om fremtidens arbeidsmarked. Tema var «fra faste stillinger til fleksible tilknytningsformer». Akademikernes leder Knut Aarbakke deltok på konferansen.

Nordisk konferanse om fremtidens arbeidsmarked
Debatt på nordisk konferanse om fremtidens arbeidsliv. Foto: Akademikerne

Konferansen inneholdt blant annet en debatt mellom lederne av de nordiske organisasjonene hvor Knut Aarbakke deltok. Tidligere denne uken har også Aarbakke publisert en blogg om tema for konferansen. I debatten snakket han blant annet om hvordan organisasjonene skal være relevante for fremtidens freelancere og selvstendig næringsdrivende. I tillegg tok han opp det norske systemet og hvordan det er forberedt på endringer i tilknytningsformer til arbeidslivet. Dette reiser utfordringer og stiller krav til endringer i systemer for pensjon og andre sosiale goder som medfølger fast ansettelse, men som mangler for selvstendig næringsdrivende. Akademikerne ønsker å være en fremtidsrettet organisasjon for våre medlemmer som ønsker å starte egne virksomheter.

- Vi ønsker at det skal bli et ønske og en vane at personer skal starte egen virksomhet. Men da må ikke risikoen være så stor at man står på bar bakke dersom det ikke går. Derfor må vi legge rammevilkår for de som ønsker å starte for seg selv. Dette gjelder blant annet pensjon. Det sosiale sikkerhetsnettet må være der også for de selvstendige næringsdrivende, sa Aarbakke til forsamlingen.

Første post på programmet var ved Guy Standing, professor of Developement Studies at the School of Oriental and African Studies (SOAS), University of London. Foredraget hadde tittelen «Self-employed and short term positions – a precariat?» Han snakket blant annet om hva som oppfattes som arbeid. Som for eksempel at dersom man ikke jobber for en sjef i tradisjonell forstand så forsvinner man fra arbeidsinnsatsstatistikken og den politiske agenda. Som et resultat av blant annet globalisering og sosiale ulikheter har det etter hans oppfatning oppstått en ny «klasse» i arbeidslivet – prekariatet. Disse kan være høyt utdannede personer, men som ikke får stillinger i tradisjonell forstand. Deres arbeidsvilkår er omskiftelige og usikre. Rettigheter og personlig identitet er nært knyttet til det å ha et arbeid i tradisjonell forstand. Med det nye «prekariatet» er ifølge Standing dette i endring.

Neste post på programmet handlet om midlertidig ansatte ved danske universiteter ved universitetslærer Gitte Kristensen. Som timelærer er man ikke sikret lønn ved egen sykdom eller dekning for barns første sykedag. Man får heller ikke pensjon. Det er et stort behov for underviserne i og med at det blir færre faste forskerstillinger, og hverdagen til Kristensen er preget av mye usikkerhet.

Etter det danske eksempelet fikk man høre om hvordan situasjonen er i Norge. Leder av utvalget Akademikerne næringsdrivende, Lars Duvaland, startet med å snakke om vilkår for selvstendig næringsdrivende i Norge – herunder sykepengeordningen, forsikringer, ordninger for svangerskap og fødsel, omsorgspenger, pensjon og rettigheter ved arbeidsledighet. Han viste til at manglende økonomisk sikkerhetsnett for næringsdrivende fremdeles utgjør effektive etableringshindringer.

Dagpenger ved arbeidsledighet er basert på lønnsinntekt. Har man drevet virksomhet som næringsdrivende i enkeltpersonsforetak står man derfor uten denne sikringen om virksomheten ikke overlever.

- Næringsdrivende har svakere muligheter til å få en skattemessig gunstig penssjonssparing. Her jobber Akademikerne aktivt med å få på plass like muligheter for næringsdrivende og ansatte, sier Duvaland.

Som en positiv ordning trakk Duvaland frem ordningen med dagpenger for å starte egen bedrift. Man kan få dagpenger i inntil 9 måneder i en utviklingsfase. Dette forutsetter at man allerede har rett til dagpenger, og man må derfor i realiteten komme fra et ansettelsesforhold. Dette er en lite kjent ordning og inntrykket er at den foreløpig er lite brukt av akademikergrupper. Tall fra NAV viser at det totalt er om lag 1500 personer på denne ordningen i Norge i dag. Det var stor interesse for denne ordningen, særlig fra danske seminardeltakere hvor man over en tid har forsøkt å få myndighetene med på en tilsvarende ordning.

Duvalands presentasjon kan lastes ned under artikkelen.

Per Møller-Pedersen holdt et innlegg om hvordan det er å være selvstendig næringsdrivende i Norge. Møller-Pedersen startet sitt virke som ingeniør i Shell før han tok steget ut i arbeidet som selvstendig næringsdrivende. Han snakket om at det finnes to typer iverksettere. Levebrødsiverksetter som kjennetegnes av egen interesse, fleksibiliet og noen ganger nød (arbeidsledighet). Det handler ofte om salg av kompetanse og timer hvor inntekt er i fokus. Så har man også vekstiverksettere. Det handler om å bygge noe større enn seg selv. Samarbeidspartnere og medarbeidere hvor «leverage» og utvikling er i fokus. De styrende faktorene er ambisjonsnivå, forretningside, sikkerhetsbehov samt drivkraft og vilje. Til slutt delte Møller-Pedersen sine egne erfaringer.

Etter lunch snakket Finn R. Larsen, formand for Akademikerne om hvorfor «løse ansættelser er vigtige for virksomhederne» før han overlot ordet til Ferdinand Kiærulff, leder for CodersTrust. CodersTrust er et selskap som gir mikrolån til mennesker i Bangladesh slik at de kan ta utdannelse som programmerer, få arbeid som frilanser og betale tilbake lånet når man får oppdrag. Deretter holdt Ebba Norelius et innlegg om hvordan det er å jobbe selvstendig uten å ha ansatte i Sverige. Hun er vurderingskonsulent og jobber med kunst og kultur.

Finland hadde også et case som ble presentert, og det handlet om tolker og oversettere. De har sin egen forening KAJ – Fagforening for oversettere. KAJ er en del av «Akava special branches». Deres utfordring var manglende kollektive avtaler og det som dette medfører av utfordringer for bransjen.

Etter dette var det Steffen Hedebrandt sin tur til å snakke om selvstendige iverksettere og frilansere i Norden. Han er tidligere nordisk direktør for Elance som er en digital jobbplattform. Per nå er det ti millioner frilansere og fire millioner tilbydere som frekventerer de digitale jobbplattformene. Og han holdt et for mange provoserende innlegg om frilansere og hvordan man ser på arbeidskraft nå og i fremtiden. Teknologi gir utrolige muligheter for utføring av oppgaver og formidling av arbeid. Han stiller spørsmål med hvordan fagforeningene skal være relevante også i fremtiden når arbeidsmarkedet endrer seg så fort som det gjør.

Til sist i programmet var det debatt om den nordiske modellen kan overleve mellom Finn R. Larsen, leder av Akademikerne i Danmark, Lotta Savinko, visepresident i Akava, Steffen Hedebrandt og Akademikernes egen Knut Aarbakke. Debatten synliggjorde klart at fagforeningene må utvikle sin rolle for å møte mer omskiftelige og varierende arbeidsformer og tilknytningsforhold til arbeidslivet.

Se bilder fra konferansen på Akademikernes flickr-side.

Les også