Klimameldingen

Publisert 

Stortinget må stå fast på 2/3-delsmålet fra Klimaforliket. Dette var et av hovedpoengene da Akademikerne møtte Energi- og miljøkomiteen på Stortinget i dag.

Klimameldingen

Stortingsmelding 21 – Norsk Klimapolitikk var på høring i Stortinget i dag. Sammen med YS og Unio poengterte Akademikerne at det er viktig at Norge må ta 2/3 av utslippskuttene innenlands. Ved å ta en stor andel av klimakuttene hjemme, vil norsk næringsliv kunne få en gradvis tilvenning til strengere utslippskrav og på den måten få bedre forutsetninger for tilpasning.  På lang sikt vil det ligge en stor risiko i å basere oss på å ta størstedelen av utslippskuttene ute, dette vil kunne bli svært kostnadskrevende og vil ikke stimulere til noe innovasjon og teknologiutvikling hjemme. 

Klimalov


Akademikerne er positive til at regjeringen vil utrede en klimalov. Vi mener en klimalov, etter britisk modell, vil være et godt virkemiddel for å sikre nødvendig framdrift i utslippsreduksjonene. 


Samferdsel


Det er positivt at Regjeringen legger opp til at økningen i trafikken på person og godstransport skal tas i kollektivtrafikken. Akademikerne støtter dette. Meldingen er imidlertid ikke forpliktende nok. De faglige innspillene til NTP viser at det ikke er mulig å nå noen av Regjeringens mål i klimameldingen uten å øke bevilgingene mer enn 45 % over dagens nivå. Tiden for ny finansiering av samferdsel er overmoden:

  • Store, prioriterte og vedtatte jernbanesatsinger må kunne trekkes ut fra de årlige budsjettbehandlingene, og gis full prosjektfinansiering over prosjektperioden.
  • Sammenhengende utbygging av hele strekk vil føre til lavere utbyggingskostnader og raskere utbygging.
  • Det er en utfordring at planlegging av store prosjekter i dag er mer langvarig enn langsiktig. Med dagens system kan planleggingsfasen ta opp til 10 år, noe som utgjør en betydelig risiko for feil ikke minst i kostnadsberegninger. Det er behov for bedre samarbeid mellom de statlige etatene i planleggingsfasen.
  • Alnabru er navet for nesten all godstransport i Norge i dag, og terminalen er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense. Målene for overføring av gods fra vei til bane kan ikke nås uten at finansiering av modernisering og utvikling av Alnabruterminalen kommer på plass.
  • Behovene på samferdselsområdet er så store, at det er avgjørende med en kraftig økning av finansieringen for neste NTP-periode. + 45 % scenariet fra transportetatene er derfor eneste mulige alternativ for å få oss over fra vei- og jenrbaneflikking til vei- og jernbanebygging.


Klima- og energifondet


Det er positivt at regjeringen vil innføre et klimafond for industrien. Akademikerne mener likevel at volumet på 25 mrd kr er for lite, og at oppbyggingen av fondet burde gått raskere. Hensikten med dette fondet bør være å få til utslippsreduksjoner med hjelp av innfasing av ny teknologi , mens støtte til teknologiutvikling bør skje med en styrking av eksisterende virkemidler i virkemiddelapparatet hos Enova, Innovasjon Norge, Gassnova og forskningsrådet.  

Energibruk i bygg


Akademikerne er fornøyd med at det med klimameldingen legges opp til at energikravene i byggteknisk forskrift skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Akademikerne savner konkrete mål for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. I følge Arnstadutvalget utgjør eksisterende bygningsmasse 80 % av potensialet for energieffektivisering frem mot 2020. Klimameldingen er alt for svak på dette området: 

  • Akademikerne mener det må utvikles bedre ordninger for energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse.
  • Akademikerne er positive til at Regjeringen legger opp til en utfasing av bruken av oljefyr i husholdninger og i grunnlast frem mot 2020. Vi mener imidlertid at dette vil være vanskelig å gjennomføre så lenge målsettingen ikke følges opp med en gradvis økning i avgiften på fyringsolje.
  • Offentlige bygg må bli fyrtårn innen energieffektivisering. Gjennom sin store bygningsmasse vil offentlig sektor i stor grad kunne til å skape et velfungerende marked for teknologi som reduserer energiforbruket i bygg.


Klimaforskning


Norge har over tid bygget opp sterke miljøer innenfor klimaforskningen. Dette er resultater av tematiske prioriteringer i gjeldende og tidligere stortingsmeldinger om forskning, og en oppfølging av Klimaforliket på Stortinget i 2008. Ambisjonene for klimaforskningen i meldingen er gode, men meldingen er vag på den konkrete oppfølgingen.
Akademikerne mener det er behov for en ny opptrappingsplan for den grunnleggende klimaforskningen, i tråd med anbefalingene fra Klima21.

 

Lokal kompetanse


Daglig fattes det vedtak i norske kommuner som har avgjørende betydning for infrastrukturen i lang tid fremover. Det er anslått at de norske utslippene kan reduseres med femten til tjue prosent gjennom kommunale virkemidler og tiltak. Norske kommuner har derfor et betydelig ansvar og muligheter i arbeidet for et bedret klima. Det er derfor avgjørende at norske kommuner styrer sine vedtak i retning av infrastruktur som gir energieffektive løsninger; fjernvarmeanlegg, lavere transportbehov og gunstige betingelser for kollektivtransporten. For at kommunene skal være i stand til å styre utviklingen i ønsket retning på disse områdene, må de ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Interkommunalt samarbeid må til dersom ikke den enkelte kommune kan sikre dette.