Akademikerne positive til klimalov

Publisert 

Akademikerne har gitt sitt høringssvar til perspektiver på en klimalov. – Vi er positive til en klimalov fordi den vil synliggjøre hvor viktig klimaspørsmålet er, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.

Akademikerne positive til klimalov

Akademikerne er positive til en klimalov, men anerkjenner samtidig at lovfesting alene ikke er noen garanti for at man oppnår klimamålene som settes og som påpekt i høringsnotatet fra KLD avhenger måloppnåelsen først og fremst av «operative beslutninger og virkemidler».

En lov vil i seg selv ikke uten videre påvirke folks holdninger eller myndighetenes evne og vilje til utslippskutt, men den vil synliggjøre hvor viktig klimaspørsmålet er. Signaleffekten i Norge og i utlandet kan ha stor verdi, og påvirke næringslivet og privatpersoners oppfatning av spørsmålet. En klimalov vil være en prioritering av klimaspørsmålet som legges merke til.

- En lov i seg selv vil nødvendigvis ikke endre praksis, men den vil kunne virke mer forpliktende enn politiske avtaler. En lov vil dessuten gjøre klimaarbeidet mer forutsigbart og målrettet, sier Aarbakke.

Akademikerne mener at en klimalov vil kunne ha merverdi i norsk kontekst. En klimalov lignende den i Storbritannia kan være et viktig tilskudd til norsk lovgivning. De tre viktigste elementene i den britiske klimaloven er lovfestede klimamål for 2020 og 2050, karbonbudsjetter som viser hvor store klimagassutslipp hver sektor kan ha i fem-årsperioder, og en klimakomité (Climate Change Committee) som både er et rådgivende organ for regjeringen og kontrollorgan for parlamentet.

Akademikerne legger følgende argumenter til grunn:

  • En egen lov vil kunne virke mer forpliktende enn politiske avtaler.
  • En lov vil dessuten være sektorovergripende og sørge for å holde fokus på langsiktige klimamål i en skiftende politisk hverdag. Slik vil loven kunne skape større forutsigbarhet og mer målrettede rammevilkår for næringsliv og industri.
  • Lovfesting vil ifølge utredningen fra advokatfirmaet Hjort i 2010 (ledet av Alexandra Bech Gjørv) slå fast at regjeringen er ansvarlig for å gjennomføre tiltak som sikrer at målene nås og skape høyere høytidelighet rundt målene.
  • En klimalov har i Storbritannia gitt mer langsiktig politikk, og trolig også ført til endret politikk, ifølge forskere ved Fridtjof Nansens Insitutt. Til tross for økonomiske nedgangstider har britene maktet å etablere to prosjekter for kommersiell karbonfangst- og lagring, med 10 milliarder kroner i statsstøtte. Disse er på god vei til å bli realisert.
  • Den nye rapporten «The economics of climate change policy in the UK» fra Cambridge Econometrics mener Storbritannias klimalov vil kunne få flere positive ringvirkninger i 2030 – dersom loven følges opp i tråd med målet om 80% reduksjon i utslippene innen 2050: Flere jobber, bedre helse, sterkere økonomi, forbedret energisikkerhet, bedre vilkår for næringslivet, i tillegg til lavere klimagassutslipp.
  • Akademikerne mener imidlertid at en lov bør kunne sanksjoneres.

Les hele høringssvaret til Akademikerne i dokumentet under.

Les også