Modellene bak Den norske modellen

Publisert 

SSB-ledelsens hastverk med å omorganisere kan svekke modellene for offentlige budsjetter, politikk og lønnsdannelse for alltid, skriver arbeidstakerorganisasjonene i en felles kronikk i Aftenposten.

Modellene bak Den norske modellen

Kronikkforfattere: Sjeføkonom i LO Roger Bjønstad, Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio, Grethe Lunde, samfunnsøkonom i Akademikerne og Helle Stensbak, sjeføkonom i YS.

Norge kåres stadig til et av verdens beste land å bo i, og har et sammensatt maskineri av samfunnsinstitusjoner som bidrar, enkeltvis og sammen, til dette. Du har kanskje ikke tenkt det før, men Statistisk sentralbyrå (SSB) er en slik institusjon. Mer om det nedenfor. Finansdepartementet har nylig nedsatt et statistikklovutvalg som skal tenke igjennom hva vi som samfunn ønsker av SSB, og foreslå en ny lov som imøtekommer dette.

Nå vil ledelsen i SSB omorganisere forskningsavdelingen med sentrale funksjoner, og de vil gjøre det raskt, både før og utenom lovprosessen. Vi har forstått at vedtak kan skje allerede i styremøte i SSB den 25. april.

Nyter høy tillit

Vi frykter at verdifulle deler av samfunnsmaskineriet kan gå tapt i denne omorganiseringen. Og vi forstår ikke hvorfor vil man forsere den demokratiske lovprosessen der vi som samfunn nettopp skal tenke igjennom hvilke endringer som er mest tjenlige? Omorganiseringen foreslås i en intern rapport fra en arbeidsgruppe i SSB. Den har fått mye offentlig oppmerksomhet der de kritiske røstene har vært mange. Det avspeiler at SSB og dets samfunnsoppdrag er viktig og opptar mange. Det er i seg selv svært positivt for SSB.

Men det betyr også at omfattende endringer bør vurderes nøye.

Ikke minst bør man lytte til innspill fra viktige brukere av SSBs tjenester. SSB har høy tillit i det norske samfunnet. Den er bygd opp gjennom lang tid.

Modeller for norsk økonomi

Etter annen verdenskrig fikk SSB en rolle som gikk langt ut over statistikkproduksjon. Forskningsavdelingen ble bygd opp for å bruke statistikken til å utvikle økonomiske modeller som etter hvert ble svært viktige redskaper i norsk samfunnsplanlegging.

Disse modellene er helhetlige makromodeller for norsk økonomi. De brukes til å analysere hvordan statsbudsjettet påvirker den økonomiske utviklingen, til befolkningsfremskrivninger for å analysere virkninger av innvandring, det er modeller tilpasset vår koordinerte lønnsdannelse, og skattemodeller som brukes til å beregne hvordan endringer i skatteregler og skattesatser påvirker inntektsfordelingen.

Alt dette er biter som bidrar til gode økonomiske vilkår og gjør Norge til et godt land for innbyggerne.

SSB-modellene er sentrale verktøy for Finansdepartementet, for partiene på Stortinget når de skal vurdere alternative budsjettopplegg fra regjeringens budsjettforslag, og for partene i arbeidslivet og lønnsdannelsen, den viktigste arenaen for å få god fordeling av verdiskapingen i Norge.

Kort sagt er SSB-modellene viktige for Den norske modellen.

SSBs lovbestemte uavhengighet og langvarige virke har nedfelt trekk ved norsk økonomi i modellene og gitt bruken av dem høy legitimitet. Dette må ikke brytes ned i en tid der det er blitt stadig tydeligere at tillit er en helt sentral, og til nå undervurdert faktor for en god samfunnsutvikling.

Endring og hastverk

SSB skal selvsagt, som andre, endres i takt med teknologi og andre forhold i samfunnet. Men for en så sentral institusjon i samfunnsplanleggingen må det skje på en ryddig og grundig måte. SSB står ikke overfor et akutt problem nå, og ingenting tyder på at samfunnet har lav tillit til institusjonen. Så hvorfor lage hastverk med å endre innretningen på viktig modellverktøy? Hvorfor ikke la statistikklovutvalget gjøre jobben sin ferdig, og la de øvrige, demokratiske prosessene med høring blant de berørte gå som vanlig, før man gjør irreversible endringer?

En viktig del av arbeidet med ny lov er å gå gjennom SSBs samfunnsoppdrag i en tid med internasjonale forpliktelser og raske teknologiendringer.

Vi har en lang og solid praksis for slikt demokratisk lovarbeid. Først arbeider et utvalg med eksperter på aktuelle fagområder, deretter sendes deres forslag på offentlig høring, de berørte får anledning til å uttale seg, og ansvarlig departement legger så lovforslaget frem for Stortinget. Høring og debatt opplyser saken og skaper legitimitet til de endringene som til slutt blir resultatet når Stortinget har fattet sitt vedtak. Denne prosedyren sikrer at de berørte blir hørt og at de med viktige anliggender får komme frem med sin informasjon.

Stor uro i og utenfor SSB

Statistikklovutvalget har frist i desember. Det er ikke lenge til. Ledelsens intensjon om å forsere en dyptgripende omorganisering har avstedkommet en debatt om viktige spørsmål på et svært ufullstendig grunnlag, i hovedsak en intern rapport der innholdet har ført til betydelig uro, både internt i SSB og blant tallrike brukere av SSBs tjenester.

Vi håper at ledelsen ikke gjør endringer som kommer lovutvalget og en viktig samfunnsdebatt på et opplyst grunnlag, i forkjøpet. Hverken Stortinget, departementene eller partene i TBU (Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene) er tjent med det. Det tror vi heller ikke at verdens beste modell, den norske modellen, er.