Møte i regjeringens kontaktutvalg

Publisert 

13. februar var Akademikerne representert i regjeringens kontaktutvalg ved leder Kari Sollien og generalsekretær Olav Ulleren. Tema var lønnsoppgjørene for 2017 og arbeidslivskriminalitet.

Møte i regjeringens kontaktutvalg
Møte i regjeringens kontaktutvalg 13. februar 2017

I sitt innlegg snakket Sollien om viktigheten av trepartssamarbeidet, og at dette er en avgjørende suksessfaktor for utviklingen av det norske samfunnet. Hun tok også opp at Akademikerne forventer oppfølging av det nye lønns- og forhandlingssystemet i staten. Sollien snakket videre om hvordan arbeidslivsmodellen må utvikles for å møte blant annet delingsøkonomien, og tok konkret opp velferdsordninger for de som jobber selvstendig. Til sist tok hun opp utfordringene med den høye andelen av midlertidig ansatte i staten, og spesielt innenfor UH-sektoren.

Akademikernes innspill i regjeringens kontaktutvalg

Trepartssamarbeidet løftes frem av alle parter som en avgjørende suksessfaktor for utviklingen av det norske samfunnet. Arbeidsgivere i offentlig sektor bør være toneangivende i å føre en arbeidsgiverpolitikk som sørger for samarbeid og involvering av ansatte og tillitsvalgte i utvikling av virksomhetene.

Frontfagsmodellen har betydelig støtte blant arbeidslivets parter. Men det forutsetter at frontfagsrammen verken er tak, gulv eller fasit for oppgjørene i øvrige sektorer. Som beskrevet i Holden III-utvalget skal den være en norm på nasjonalt nivå hvor variasjon kan og skal forekomme innenfor sektorer og mellom sektorer, ut fra hva som er behovene, utfordringene og mulighetene i den enkelte virksomhet. Akademikerne baserer seg på at lønnsforhandlinger for våre medlemmer skal skje lokalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte med hjemmel i inngåtte tariffavtaler. Dette er godt etablert både innen privat og kommunal sektor.

Staten og Akademikerne sluttet i 2016 avtale som legger til rette for dette. Partene har forpliktet seg til å lande et nytt system i 2017. Dette forventer Akademikerne at staten følger opp. Organiseringen av statens arbeidsgivervirksomhet har også vært i fokus, og endte opp med forslag om etablering av et statlig arbeidsgiverråd. Akademikerne etterlyser en endelig avklaring av funksjon og organisatorisk plassering av dette.

Videre om årets oppgjør er det viktig å påpeke at de siste tallene fra nasjonalregnskapet viser en reallønnsnedgang i Norge for 2016. Akademikerne forventer at lønnsoppgjørene i 2017 innebærer en reallønnsforbedring for arbeidstakerne.

Det er nødvendig å få på plass en ny offentlig tjenestepensjon. Dette arbeidet haster. Akademikerne ser positivt på at ASD har satt fart i prosessen, og vi forventer en snarlig sluttføring. Akademikerne vil bidra på en løsningsorientert måte, slik at prosessen ender med et godt resultat.

I forrige uke la delingsøkonomiutvalget frem sin innstilling. Det er ingen tvil om at digitalisering og automatisering vil føre med seg store endringer i arbeidslivet i fremtiden. I dette virkelighetsbildet er det desto viktigere at vi jobber for å bevare trepartsmodellen, men også utvikle den i takt med samfunnet for øvrig. Fast ansettelse skal være normalen også i fremtiden, men det er ingen tvil om at andre tilknytningsformer kommer til bre om seg. Da må arbeidslivsmodellen utvikles for også å inkludere disse.

Akademikerne er særlig opptatt av velferdsordninger for de som jobber som selvstendige. Spesielt pensjonsreglene er overmodne for endring. Hvorfor de selvstendige ikke skal ha samme mulighet til å spare til pensjon som lønnsmottakere er faktisk umulig å skjønne. Dette har vi tatt opp i flere fora uten å få noe svar fra hverken politikere eller Finansdepartementet. Dette er en åpenbar skjevhet i systemet som bør rettes opp umiddelbart. En naturlig anledning er Revidert Nasjonalbudsjett.

Staten er den sektoren som benytter midlertidig tilsetting i størst utstrekning, og særlig innen UH-sektoren. I helseforetakene er også andelen midlertidig ansatte svært høy. Akademikerne ber regjeringen om å arbeide for å begrense bruken av midlertidige ansettelser i offentlig sektor, og ønsker en lovendring på dette området. 

Akademikerne innspill om arbeidslivskriminalitet

Strategien mot arbeidslivskriminalitet er et viktig og riktig tiltak og vi mener strategien i all hovedsak fungerer godt. Samarbeid og samlokalisering mellom de involverte statlige etatene fungerer bra. Våre grupper rapporterer at det stadig er noen problemer omkring det å dele informasjon mellom etatene, særlig mellom politi og andre myndigheter, men vi har inntrykk av at dette finner en løsning. Vi ser noen utfordringer Akademikerne vil fremheve:

For det første så har mange virksomheter og etater – som for eksempel Statens Vegvesen opprettet egne krimenheter/etterretningskontorer. Er dette hensiktsmessig ressursbruk?

For det andre prioriterer ikke Politiet tilstrekkelig ressurser til å følge opp straffesaker som avdekkes av de andre kontrolletatene. Dette må det gjøres noe med.

For det tredje kunne det være hensiktsmessig nå med et økt fokus mot privatpersoners bruk av svart arbeidskraft. Her bør man se på mulige forenklinger som gjøre det enklere å sikre seg mot bruk av svart arbeidskraft.