Hverdagslivets kunst

Publisert 

Kombinasjonen jobb og småbarnsliv er en kjent utfordring for svært mange foreldre. To av Akademikernes kvinnelige styremedlemmene, Norges Juristforbunds Karianne Løken og Legeforeningens Torunn Janbu, har begge kjent på dilemmaene.  De to har i hvert fall en ting til felles: de har kombinert livet som småbarnsmor med et krevende yrke. Torunn tok sin doktorgrad mens tvillingene hennes var små. Karianne kombinerer livet med to små barn med full jobb som jurist i Tolldirektoratet med vervene som nestleder i Norges Juristforbund, styremedlem i Akademikerne, leder i Tollvesenets juristgruppe – blant annet. For dem som for de fleste blir det et spørsmål om å få hverdagen til å gå opp, på best mulig måte for alle familiemedlemmer. Barna skal ha det bra, men det skal helst mor og far også.

Hverdagslivets kunst

- Datteren min pleide å si at jeg satt sjelden stille, men jeg var der for henne når hun trengte det, forteller Torunn. Selv var hun doktorgradsstipendiat da barna var små. Det medførte stor grad av fleksibilitet. – Jeg tror det stiller seg noe annerledes i familier der begge foreldre er leger som går vakter. Det er en utrolig krevende situasjon, mener Janbu.

Kariannes mann er selvstendig næringsdrivende. Det har direkte konsekvens for hvordan en familie innretter seg. – Sykedager med barna er direkte inntektstap for mannen min. Derfor gjør vi det sånn at jeg tar sykedagene, mens han tar det planlagte fraværet, forteller Karianne.

Forskjellene fra 80-tallet, da Janbu hadde småbarn, er betydelige når det kommer til rammebetingelsene. – Foreldrepermisjon, antallet barnehageplasser og et mer fleksibelt arbeidsliv medfører endringer for familiene. Det har gjort at far er mer tilstede enn før. Samtidig er det vel sånn at kvinner ofte føler mer ansvar. Men det sitter nok først og fremst mellom øra, tror Janbu.

Begge tror at engasjerte foreldre som ønsker å bruke tid og energi på jobben sin har også en positiv effekt på barna. – Det kan bidra til å gjøre barna selvstendige. Det kan også bety at barna blir vandt til å ta i et tak, fordi det blir nødvendig for at ting skal gå rundt. Barn har som regel godt av å få bidra til fellesskapet, sier Janbu. Løken er enig. – Barna har godt av å ikke være i fokus hele tiden. Og så handler det også om å senke skuldrene litt og ikke la alt bli en opplevelse av stress for en selv, mener hun. Nettopp stress er nok en realitet for mange småbarnsmødre i krevende jobber der ute. – Det finnes teknikker for å lære seg å håndtere det. Det bør man bruke om man kan, sier Løken og peker på at om mor har det bra, så bidrar det til at hele familien har det bra.

De siste årene har mange barn blitt en slags trend i en del miljøer. Kanskje særlig blant høyt utdannede kvinner. - Lønnsmessig og karrieremessig betyr nok ofte det at mor stagnerer, mens far stiger i gradene, peker Løken på. Det er også noe av nøkkelen til likelønnsproblemet for Akademikernes medlemsgrupper. Mens mor er i permisjon og jobber redusert, tar fars karriere gjerne fart. Men hva som er den optimale fordeling for hver enkelt, vil naturlig nok variere. - Vi sier ofte at ting er nærmere målet eller at vi har langt igjen i likestillingsarbeidet. Men hva er egentlig målet? Jeg tror hver og en må definere det for seg selv. Det viktige er at man er likeverdige i forhold til de valg man kan ta, avslutter Janbu.