Akademikernes leder deltok i debatt om ulik likestilling i arbeidslivet

Publisert 

Boken Ulik likestilling i arbeidslivet ble lansert på et seminar i regi av Institutt for samfunnsforskning 28. september. Boka presenterer forskning på kjønn og likestilling i arbeidsliv, familie og samfunnsliv fra ulike perspektiv og med ulike metoder.

Akademikernes leder deltok i debatt om ulik likestilling i arbeidslivet

I tillegg til forskningsbasert kunnskap inneholder også boka viktige bidrag fra arbeidslivets parter.

Flere ledere for partene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden stilte i debatt.

- Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Vi ser også at innen like utdanningsgrupper er det klare kjønnsforskjeller i sektor-/næringstilknytning. Sektorforskjellene gjenspeiles også i lønnsforskjeller – innen grupper med like utdanninger ser vi at menn er i sektorer med det høyeste lønnsnivået. En viktig årsak til ulike sektorvalg mellom menn og kvinner er at offentlig sektor fremstår som tryggere, bedre tilpasset kombinasjon arbeid – barneomsorg. Vi mener privat sektor har et image-problem her, våre medlemsgrupper har stort sett minst like gode sosiale-/velferdsordninger i privat sektor, sier Marit Hermansen.

Langt flere menn enn kvinner bekler lederstillinger og faglige avansementstillinger. Våre medlemsorganisasjoner erfarer at lønns- og karriereforskjeller mellom menn og kvinner med lik utdanning gjerne oppstår i tilknytting til at man blir foreldre. Kvinner jobber da mer hjemme, menn jobber mer på jobben. Det såkalte familiegapet i karriereutviklingen som presenteres av Astrid Kunze i kapittel 8 «Mødres karriereprogresjon» er i tråd med den erfaringen vi har. Deltidsarbeid- og omsorgsfravær bremser karriereutvikling. Dette bildet ser vi også i kapittel 5 «Samlet arbeidstid blant foreldre med ulike yrkestilpasninger» hvor tidsbruksstudien viser at heltidsarbeidende menn bruker mer tid på jobb og mindre tid hjemme sammenlignet med heltidsarbeidende kvinner. Løsningen på «familiegapet» i kjønnenes karriereutvikling må ligge i at strukturene for omsorgsoppgavene utligner ulikheter i adferdsmønstre hos menn og kvinner. Utforming av velferdspolitikken har betydning: Reell tredeling av foreldrepermisjonen, med en tredjedel øremerket fedrekvote mener vi – og samtlige hovedorganisasjoner i norsk arbeidsliv - er et vesentlig tiltak, som vil bidra til å «kjønnsnøytralisere» omsorgsfravær i arbeidslivet.

Arbeidstidsbestemmelsene har stor betydning. En økende andel arbeidstakere har særlig uavhengige stillinger og har i praksis hverken avtale – eller lovmessig ytre vern av arbeidstiden. Kjønnsforskjellene vi ser i arbeidstid må sees i sammenheng med de reguleringene vi har.

- Det er ikke likestillingsfremmende å sette delingsøkonomi opp som en trussel mot den norske likestillingsmodellen, sier Hermansen.

- Debatten omkring sosiale rettigheter som nå er en del av debatten om delingsøkonomien har gjort det mulig å få til en bred samfunnsdebatt om vilkår som kan fremme kvinners rolle som gründere/entreprenører og redusere kjønnsdelte eier- og tilknyttingsformer i arbeidslivet. Vi har en stor utfordring, sier Marit Hermansen.

 

Arrangementet ble streamet og kan sees her.

Les også: Redaktørene Sigtona Halrynjo og Marit Teigen om lanseringen og boka

Klikk her for å kjøpe boka Ulik likestilling i arbeidslivet.