Toppmøte om digitalisering

Publisert 

Statsministeren inviterte denne uken til toppmøte om digitalisering. – Det viktigste vi gjør for å møte fremtiden er å sørge for at flere tar høyere utdanning og at vi fornyer trepartssamarbeidet i takt med samfunnsutviklingen, sier Kari Sollien, leder av Akademikerne.

Toppmøte om digitalisering
Kari Sollien, leder av Akademikerne. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

På møte deltok flere statsråder, ledende fagfolk innenfor IKT, samt partene i arbeidslivet. Tema var digitalisering og arbeidsliv, og deltakerne var bedt om å ta stilling til tre spørsmål i forkant av møtet.

  • Hvordan vil teknologiske endringer påvirke sysselsettingen i Norge fremover, og hvorfor?
  • Vil teknologiske endringer endre forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere framover, og i tilfelle hvordan?
  • Hva kan partene i arbeidslivet og myndighetene gjøre for å sikre mest mulig sysselsetting og verdiskaping i Norge i møte med denne utviklingen?

Akademikerne mener at det vil stilles stadig større krav til kvalifikasjoner og utdanning for å håndtere konsekvensene av endringene. Næringslivet og offentlige virksomheters kompetansebehov vil endre seg raskere. Læring i bedriftene/utviklingen av realkompetansen og evnen til å ta i bruk stadig ny teknologi vil gjøre at arbeidskraft i fremtiden blir enda mer utsatt for å gå ut på dato enn i dag.

- Vi vil se enda sterkere konkurranse blant virksomhetene om ulike typer spisskompetanse. Teknologi og programmering må også få plass i de klassiske profesjonsutdanningene innen humaniora og helse, sier Sollien.

Også i fremtiden kommer hovedregelen være fast ansettelse. Men det vil komme en økt utbredelse av andre tilknytningsformer. Denne utviklingen vil kreve ansvarlige arbeidsgivere og en klok arbeidsgiverpolitikk. Akademikerne har engasjert seg i de selvstendiges rettigheter i lang tid og skrev tidligere denne uken en kronikk i DN om pensjon.

Teknologien endrer ikke bare arbeidsoppgavene, men også arbeidsplassene, og man vil se en økende grad av grenseløshet med hensyn til arbeidstid, arbeidssted og arbeidsstatus. Da trengs det arbeidstidsbestemmelser som både gir et reelt vern for velferd og helse, og samtidig gjør fleksibiliteten reell både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

- Vi trenger klare, ytre grenser for hvordan og hvor mye vi kan jobbe og stor adgang til fleksibilitet for å utnytte de muligheter teknologien gir. Fleksibiliteten må utvikles både på det kollektive nivå og også mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver, sier Sollien.

Den teknolgiske utviklingen vi er inne i nå med stor omstilling i arbeidslivet gjør det enda viktigere å videreutvikle og fornye trepartssamarbeidet. Lokalt vil de tillitsvalgtes medvirkning og involvering være avgjørende for gode resultater. Akademikerne er også opptatt av at vi fortsetter å satse på utdanning og forskning.

- Flere må ta høyere utdanning, utdanningene må være av høy kvalitet og de utdanningene som tilbys må innrettes mot å kunne håndtere den teknologiske utviklingen. Kompetansebehov og livslang læring må være en enda viktigere del av trepartssamarbeidet, sier Sollien.

Akademikerne er også opptatt av at kompetansekravene til lærerne styrkes og at lærerutdannerne tar teknologi på alvor. IKT-kompetanse må integreres i alle fag, og må inn i alle lektor- og lærerutdanningene, samt den praktisk-pedagogiske utdanningen.

- Skal elevene forstå hvordan teknologien integreres i alt vi gjør, i arbeidslivet og på fritiden, må læreren kunne integrere IKT i faget. Før fordelene ved digitale læremidler kan utnyttes, må lærerne mestre verktøyene og kunne lære elevene å bruke dem på en god måte, på fagenes premisser, sier Sollien.