Sammen for å heve organisasjonsgraden

Publisert 

Akademikerne går sammen med LO, YS og Unio for å få flere til å organisere seg. – Viktig for samfunnet og for den enkelte, sier leder Kari Sollien.

Sammen for å heve organisasjonsgraden

Før helgen presenterte de fire arbeidstakerorganisasjonene et felles prosjekt for å heve organisasjonsgraden, først omtalt i Klassekampen. De siste årene har organisasjonsgraden i Norge sunket gradvis, og i dag ligger den i underkant av 50 prosent.

- Høy organisasjonsgrad er avgjørende for høy velferd og verdiskapning. Det skjer store endringer i arbeidslivet som følge av digitalisering og globalisering, og jeg tenker at det er viktigere enn noen gang å ha en sterk arbeidstakerstemme, sier Kari Sollien, leder i Akademikerne.

 

Synliggjøring og relevans

Sammen med de tre andre hovedorganisasjonene skal Akademikerne kartlegge årsakene til den fallende organisasjonsgraden, for så å fremme politiske tiltak – og hva organisasjonene selv kan gjøre.

- Vi håper et resultat av dette prosjektet er at vi kan få bedre kunnskap om hva som trengs. Vi starter et felles arbeid, både for å få mer kunnskap og finne tiltak både for oss selv, politikere og arbeidsgivere, sier Sollien til Klassekampen.

Hun understreker at organisasjonene selv har et stort ansvar.

- Det handler både om å synliggjøre og snakke om den viktige jobben vi gjør både for den enkelte og for samfunnsutviklingen i stort. I tillegg må vi jobbe for å gjøre oss enda mer relevante for arbeidslivet slik det ser ut i dag: Teknologien endrer arbeidslivet, og vi vil fremover få flere gründere og frilansere som må bli en del av det velordnede arbeidslivet, sier Sollien.

 

Akademikerne øker

Det er forskjell mellom ulike bransjer og yrkesgrupper i andel organiserte. Privat sektor har en organisasjonsgrad på 38 prosent, mot nærmere 80 i offentlig sektor. Akademikernes medlemstall økte i fjor med 6 000, og har nå 199 174 medlemmer. Flere tar høyere utdannelse, og Akademikerne har derfor en klar ambisjon om å øke langt mer i årene som kommer.

Kari Sollien understreker overfor Klassekampen at den innbyrdes konkurransen mellom hovedorganisasjonene ikke overskygger et felles mål om økt organisasjonsgrad totalt.

- En kjerne i den norske modellen er fordragelighet i både enighet og uenighet. Dette er et godt eksempel: Vi er rykende uenige på noen områder, men kan legge det bort når det handler om å ta samfunnsansvar på dette viktige området, sier Sollien.