Norsk fagbevegelse står samlet om arbeidstiden - dårlige råd fra offentlig utvalg

Publisert 

Norsk fagbevegelse går samlet imot hovedforslagene til Arbeidstidsutvalget som ble ledet av Karen-Helene Ulltveit Moe. LO, Unio, YS og Akademikerne mener forslagene som utvalget kommer med er kortsiktige og mangler visjoner for hvordan norsk arbeidsliv kan utvikles.

Norsk fagbevegelse står samlet om arbeidstiden - dårlige råd fra offentlig utvalg

-Jeg vil advare mot utvalgets forslag om å innføre enda en ny kategori stillinger som skal unntas fra arbeidstidsreglene. «Delvis uavhengige stillinger» er et skritt i feil retning. Jeg deler bekymringene til utvalgets mindretall. Forslaget vil ha som konsekvens at flere arbeidstakere vil få en arbeidstid som utsetter dem for helsemessig og sosial belastning, sier Akademikernes leder Knut Aarbakke.

Forslagene utnytter ikke potensialet som ligger i den norske samarbeidstradisjonen og begrenser fokus til kortsiktige behov i enkelte bransjer. Utvalget fremhever riktignok det viktige samspillet mellom lov og avtale, men utforsker ikke dette samspillet ytterligere. Men, det er nettopp i nært samarbeid og ansvarlig dialog med partene at visjonene for et fremtidsrettet og effektivt arbeidstidsregime best kan utvikles. Vi på arbeidstakersiden kan stille med mye kunnskap om arbeidslivet og ønsker å bidra i arbeidet med å oppfylle arbeidsmiljølovens formålsparagraf som har et tydelig utviklingsperspektiv.

Arbeidsmiljøloven er en vernelov. Reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven skal tjene og balansere ulike hensyn. Et hovedformål er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og den nærmeste familie helsemessig og sosial belastning. Samtidig har virksomheten et behov for å organisere driften effektivt og lønnsomt. Det er partene, sentralt og lokalt på den enkelte arbeidsplass, som best er i stand til å få til arbeidstidsordninger som tilfredsstiller begge behovene.

LO, Unio, YS og Akademikerne kjenner seg ikke igjen i flertallets virkelighetsbeskrivelse når det gjelder inngåelse av lokale avtaler om skift- og turnusordninger. Vår erfaring er at dagens system i all hovedsak fungerer godt. Utvalgets forslag om at arbeidsgiver ensidig skal kunne fastsette en skift/turnusordning er verken nødvendig eller ønskelig og støttes derfor ikke. Hvordan arbeidstiden organiseres og tilrettelegges er sentralt for å få flere arbeidstakere inn i utsatte sektorer og for at arbeidstakerne skal kunne stå lengre i arbeid. Med en gjennomsnittlig avgangsalder i helsesektoren på slutten av 50-årene, burde arbeidstid vært en av faktorene som utvalget vurderte i forhold til et livsfaseløp i utsatte sektorer. I stedet velger utvalgets flertall kortsiktige løsninger til gunst for arbeidsgiverne, som sannsynligvis fører til økt press og konsentrasjon av arbeidstiden, som igjen kan føre til enda lavere avgangsalder.

LO, Unio, YS og Akademikerne mener det er uansvarlig å introdusere en ny kategori delvis uavhengig stilling og unnta enda flere arbeidstakere fra lovens arbeidstidsbestemmelser. Dette er å møte dagens problemer med et enda større problem. Organisasjonene deler synspunktet til utvalgets mindretall om at dette vil ha den negative konsekvens at flere kommer til å jobbe lange arbeidsdager over tid uten nødvendig hvile og vern. Forslaget vil gi flere personer i stillinger hvor helse og sikkert utfordres.

LO, Unio, YS og Akademikerne motsetter seg en utvidelse av medleverforskriften som kan brukes i institusjoner innen rus, for personer med atferdproblemer og, etter 4. april 2016, i omsorgssentre for mindreårige asylsøkere. Dette er en forskrift som går på tvers av arbeidsmiljølovens system der betydelige avvik fra arbeidstidsbestemmelsene ikke kan avtales med den enkelte arbeidstaker. I de mest ekstreme tilfellene kan en arbeidstaker ha en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på opp til 84 timer og 3000 timer per år, mot 1846 timer i vanlig turnusordning. Langturnuser kan være bra for brukerne, men da kan slike ordninger avtales med fagforeningene eller man kan få tillatelse fra Arbeidstilsynet.

Les også saken i DN 17/6.

Les også