Kronikk: Et hurtigspor for flyktninger

Publisert 

Partene i arbeidslivet står sammen om en helt fersk samarbeidserklæring for å få flere flyktninger raskere inn i arbeidslivet. I erklæringen slår vi fast syv viktige prinsipper for hvordan vi skal møte denne utfordringen.

Kronikk: Et hurtigspor for flyktninger

Kronikk i VG den 26. juni 2016. 

Bakgrunnen kjenner vi alle til: I løpet av 2015 kom det over 30.000 asylsøkere til Norge. Syrere var den største gruppen. Med seg i bagasjen har de ikke bare vonde opplevelser fra et land i oppløsning. De har kunnskap, utdanning, erfaring, kompetanse, interesser og iver etter å få bidra. Så hvordan skal vi – det norske samfunnet – sikre at de som skal bli værende her i landet får brukt evnene sine?

1. Kvalifisering skal være hovedgrepet for å få flere flyktninger i arbeid. Kvalifisering og satsing på kompetanse skal fortsatt være hovedsporet for å få flere inn i et arbeidsliv med høye krav til produktivitet og omstillingsevne. For mange flyktninger vil det være et gap mellom den kompetanse de har med seg og den kompetansen som etterspørres i arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet og annen kvalifisering kan bidra til å tette dette gapet. For flyktninger med utdanning, må man tidlig starte et løp for godkjenning av utdanningen.

2. Ivareta den norske modellen. Arbeidslivet er kjennetegnet med høye standarder og et velregulert arbeidsliv. Dette ønsker vi å bygge videre på. Noen land diskuterer å senke lønna for flyktninger for å gi dem lettere innpass i arbeidslivet. Det legges det ikke opp til her. Å ruste flyktningene for å møte det norske arbeidslivet på så like vilkår som mulig er nødvendig. Slik ivaretar vi den norske modellen som har gitt oss høy sysselsetting, betydelig omstillingsevne og et arbeidsliv hvor vi lærer og utvikler oss på jobben.

3. Et hurtigspor for dem med etterspurt kompetanse. Ikke alle har behov for å gå to fulle år i introduksjonsprogrammet. De flyktningene som har gode forutsetninger for å komme i jobb, og som sitter på kompetanse som bedriftene trenger, skal få raskere bistand enn i dag til å komme seg i jobb. På den måten får de som står nærmest arbeidslivet hjelp fort, mens andre med større utfordringer kan bruke lenger tid.

4. Nav skal tidligere inn. For å få til et hurtigspor, må grundig kompetansekartlegging skje allerede i mottaksfasen. Når en flyktning så blir bosatt, vet NAV og kommunen hva den nyinnflyttede har med seg av kompetanse. NAV velger deretter ut kandidater til hurtigsporet og vurderer hvilke muligheter hun har for jobb og hvilken bistand NAV eventuelt kan stille opp med.

5. Mer bruk av lønnstilskudd. Mange vil ha behov for noe hjelp for å komme seg i jobb. Vi ønsker ikke egne arbeidsmarkedstiltak for flyktninger. Vi vil at de vanlige tiltakene som finnes i NAVs portefølje også brukes overfor denne gruppen. Vi er enige om å bruke mer lønnstilskudd. Ved lønnstilskudd betaler staten inntil halve lønna i en periode på inntil ett år. På den måten gjør vi det enklere for arbeidsgiverne å åpne dørene. Risikoen ved ansettelser blir mindre. Samtidig får en utnyttet synergieffekten av at språkopplæring og annen kvalifisering skjer samtidig med arbeid.

6. Arbeidslivet må åpne dørene for dem som står utenfor. Arbeidslivet er en viktig arena for læring, kompetanseheving og integrering. Partene i arbeidslivet forplikter seg nå til jobbe for at arbeidsgiverne åpner dørene og gir folk en sjanse. Partene skal aktivt bidra til at flyktninger får relevant arbeidstrening, kompetanseheving og jobb i tråd med utdanning og kompetanse. De skal aktivt bidra til et inkluderende arbeidsmiljø på den enkeltes arbeidsplass. De skal også spre informasjon om hurtigsporet og om virkemidler om hva som bidrar til å få folk raskere i jobb.

7. Mer språktrening på arbeidsplassen. Nøkkelen til å lykkes i det norske arbeidslivet er språk. Opplæringen må starte tidlig og mer språkopplæring bør gjøres som en del av jobben. Stikkordet er: Mindre tid i klasserom og mer tid ute i bedrift.

Gjennom samarbeidserklæringen forplikter både regjeringen og partene i arbeidslivet seg til å forsterke innsatsen og til å la flyktninger prøve seg i det ordinære arbeidslivet.

Lykkes vi med dette, vil flere kunne forsørge seg selv og færre ha behov for trygd. Det fremmer integrering og legger til rette for et mer bærekraftig velferdssamfunn.

Kronikkforfattere: Anniken Hauglie, Arbeids- og sosialminister (H), Tor-Arne Solbakken, LO, Ragnhild Lied, Unio, Jorunn Berland, YS, Knut Aarbakke, Akademikerne, Svein Oppegård, NHO, Vibeke Hammer Madsen, Virke, Anne-Kari Bratten, Spekter, Gunn Marit Helgesen, KS.