Offentlige kvinner og private menn

Publisert 

Å skape verdier i privat sektor er vel så viktig som å tilby gode offentlige tjenester. Hvorfor velger godt utdannede kvinner en jobb i offentlig sektor fremfor en jobb i det private? Les kronikken til Kari Sollien og Kristin Skogen Lund.

Offentlige kvinner og private menn

I dag tar flere kvinner enn menn høyere utdanning i Norge. Fremskrivninger som Samfunnsøkonomisk analyse har gjennomført for Akademikerne viser at etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil øke. Norge er godt rustet med en allerede høyt utdannet befolkning, men det er verdt å se nærmere på hvor de høyt utdannende velger å jobbe.

Hvis morgendagens kvinner gjør de samme valgene som dagens kvinner, vil enda flere av kvinnene med høy utdannelse jobbe i offentlig sektor, mens menn vil jobbe i privat sektor. På tross av at langt flere kvinner enn før tar de utdanningene som etterspørres i privat sektor, har kvinneandelen i privat sektor endret seg lite de siste ti årene.

NHO lanserte i forbindelse med årskonferansen sin «Verdien av arbeid» et sysselsettingsmål om at to av tre jobber fremover må komme i privat sektor. Det ser det mørkt ut dersom kvinnene ikke også søker seg til privat sektor. Norge trenger nye, lønnsomme arbeidsplasser. De nye jobbene må komme i det private næringslivet, men hvorfor velger godt utdannede kvinner en jobb i offentlig sektor fremfor en jobb i det private? Forklaringene er flere, og mange har dreid seg om at kvinner mer enn menn er opptatt av trygghet og forutsigbarhet de mener de finner i offentlig sektor. Dessuten tyder undersøkelser på at kvinner er mer opptatt av tilhørighet til et fagmiljø enn det menn er. En annen mulig forklaring som ofte kommer er at mange oppfatter at fleksibiliteten til å balansere familie- og arbeidsliv er større i offentlig sektor enn i privat sektor.

Disse tingene trekker kvinnene mot offentlige akademikerjobber. Kvinner er mer opptatt av meningen ved jobben enn menn, noe som reflekteres i at man er «med på å bygge samfunnet» i offentlig sektor.

Men hva er myter og hva er realiteter?

Det er til en viss grad en myte at fleksibiliteten er større i offentlig sektor. I mange private bedrifter kan man ha hjemmekontor, hente i barnehage og ta igjen jobb etter leggetid. I Akademikernes medlemsundersøkelse svarer 91 prosent i staten at de har fleksibel arbeidstid, mot 89 prosent i privat sektor. 70 prosent av Akademikernes medlemmer i privat sektor sier de kan jobbe hjemme, mot 49 prosent i offentlig sektor. Akademikerne og NHO støttet lovendringen fra 2016 om at det kan inngås skriftlige avtaler etter initiativ fra arbeidstaker om å utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300. Dette gir den enkelte en mulighet for fleksibilitet som er ønskelig. I Akademikernes medlemsundersøkelser svarer om lag 30 prosent at det hender at de jobber hjemmefra, og at de vanligvis gjør dette mellom kl. 2100 og kl. 2300.

De faglige utfordringene finnes i alle deler av samfunnet. Høyt utdannende kvinner trengs som entreprenører og i viktige jobber som krever fagkompetanse i det private næringslivet om vi fremover skal klare å skape nok jobber i privat sektor.

En stor offentlig sektor bygger på et fundament av godt fungerende bedrifter i det private næringslivet. De ulike delene av samfunnet er knyttet sammen og utfyller hverandre, men det er vesentlig at vi fremover har et skattefundament fra privat sektor som dekker de ambisjonene vi har for offentlige tjenester fremover. Det er derfor ingen grunn til at det er mer meningsfylt i en del av samfunnet enn i en annen. Å skape verdier i privat sektor er vel så viktig som å tilby gode offentlige tjenester.

Det er ikke bare kvinnene som må få øyene opp for mulighetene i private bedrifter. Bedriftene har også et ansvar for å endre bildet. De har store muligheter til å rekruttere dyktige kvinner med høy utdanning. NHO fikk i 2016 Arbeidsforskningsinstituttet til å gjennomføre en analyse av hvordan bedrifter lettere kan rekruttere og utvikle flere kvinner. Rapporten har tittelen «Fra ord til handling».

Her er mange gode eksempler til etterfølgelse. I ingeniørfirmaet Sweco var det lenge stor overvekt av mannlige ingeniører, men etter at ledelsen erkjente at de ville trenge mange ingeniører fremover, gjaldt det å rekruttere så bredt som mulig. De tilrettela for fleksibilitet og for bevisst å søke etter kvinner. Dessuten oppfordret de fedre til å ta lang foreldrepermisjon, noe som har gjort at de i dag har økt kvinneandelen sin kraftig. Menn og kvinner stiller likt hos Sweco. I rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet kom det også frem at det som virket aller best kunne oppsummeres under NIKEs slagord: «Just do it» på alle nivåer fra topplederen, til personaldirektøren og ut i organisasjonen.

Mens næringslivet skriker etter folk som vil innovere, skape fremtidens produkter og arbeidsplasser, er kvinner med akademisk utdanning mest orientert mot å jobbe i offentlig sektor. Samtidig som andelen høyt utdannede kvinner i arbeidsmarkedet vokser, øker ikke kvinneandelen i privat sektor. Dette er vi nødt til å endre. Mange av samfunnets store utfordringer må løses av næringslivet. Det være seg overgangen til lavutslippsamfunnet, innovasjon innen helseteknologi eller inkludering i arbeidslivet. Da må både dyktige menn og kvinner bidra.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagens næringsliv.