- Øk trykket på forskning og utdanning!

Publisert 

- Kunnskap er den viktigste faktoren for å skape sosial mobilitet og muligheter for alle, sa leder i Akademikerne, Kari Sollien i budsjetthøringen i undervisnings- og forskningskomiteen.

- Øk trykket på forskning og utdanning!

Sollien var tirsdag i undervisnings- og forskningskomiteen for å kommentere forslaget til neste års statsbudsjett. Her la hun vekt på at en sterkere satsing på kunnskap og forskning er nøkkelen til produktivitetsvekst.

-  Norge vil tjene på å investere i kunnskap. Gjennom økt produktivitet kan vi styrke velferdsordningene, gjøre arbeidsplassene tryggere og gi grunnlag for ny næringsutvikling, sier Sollien.

Trenger flere høyt utdannede

De siste tiårene har etterspørselen etter akademikere økt i alle deler av arbeidsmarkedet. Fra år 2000 til 2015 har andelen av sysselsatte med mer enn fire års utdanning nesten doblet seg (fra 5,7 til 10,4 prosent).

-  Hovedforklaringen på dette er at næringsliv og offentlig sektor må løse stadig mer kompliserte oppgaver, sier Sollien. 

Framskrivninger fra SSB og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at økningen i etterspørselen vil fortsette i årene fremover.

-  Det betyr at vi må investere kraftig i høyere utdanning. Det vil bli flere studenter, og vi må styrke kvaliteten i høyere utdanning, mener Sollien.

Må starte tidlig

Investeringene i kunnskap må starte allerede i barnehagen og i skolen. En god barnehage og grunnskole legger grunnlaget for senere læring og for gode liv.

 - Skoleledelse og kvaliteten i undervisningen er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det må stilles tydelige og strenge faglige krav tilallelærere, hele veien fra de første trinnene i barneskolen til og med videregående, sier Sollien.

 Derfor er Akademikerne glade for at lærerutdanningen nå har blitt et femårig masterløp. Og derfor mener vi ressursene må settes inn på kvalitet og etterutdanning, heller enn flere lærere, slik at lærerne er faglig kompetente.

 Må satse hardere på forskning

 Norge må også styrke investeringene i forskning fremover. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har bidratt til å skape forutsigbare forhold og en langsiktig politisk forpliktelse. Konkrete mål og opptrappingsplaner har gitt resultater.

 - Vi var imidlertid skuffet over å se at regjeringens forslag for neste år viser en realnedgang på 1,7 prosent til forskning og utdanning. Vi har ikke råd til å redusere satsingen på forskning nå.

 Det er ennå langt igjen til målet om at 2 prosent av BNP til forskning og utvikling skal komme fra næringslivet. Kuttene i de næringsrettede programmene Brukerstyrt Innovasjonsarene og Forny 2020 som følge av at tiltakspakken forsvinner, bør derfor reverseres.

 - Dette er ordninger som bidrar til kommersialisering av forskning, og verdiskaping. Forskningsinstituttene er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning, og yter sentrale forskningsbidrag til omstillingen i næringslivet og offentlig sektor. Basisfinansieringen til instituttene bør absolutt styrkes, sier Sollien. 

Fra Akademikerne møtte også Jan Roger Wevang fra Samfunnsviternes faggruppe for pedagogiske tjenester, Karen Ane Frøyland Skjennum, leder i Tekna Student, og leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen. 

Les også