Høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen

Publisert 

Akademikerne var torsdag 20. oktober på høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Akademikerne tok blant annet opp modernisering, satsing på IKT og digitalisering og behovet for økt akademisk kompetanse i kommunene.

Høring i Kommunal- og forvaltningskomiteen

Akademikernes notat til Kommunal- og forvaltningskomiteen 20. oktober 2016

Forslag til statsbudsjett for 2017: Modernsering står sentralt for kvalitetsforbedring og produktivitet
Akademikerne mener at budsjettet peker i riktig retning for å utvikle en mer moderne og effektiv offentlig sektor. Vi merker oss imidlertid at kommunene har fått et begrenset handlingsrom, blant annet som følge av at en stor del av realveksten i 2017 er bundet opp i statlige satsinger.

Satsing på IKT og digitalisering står sentralt for utviklingen av en moderne offentlig sektor
IKT og digitalisering står sentralt for utviklingen av arbeidslivet og hverdagslivet i Norge. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser kan bidra til enklere og mer effektivt arbeid, og at innbyggere og næringsliv får bedre tjenester. Akademikerne mener derfor at det er positivt med en satsing på IKT-prosjekter offentlig sektor (1,2 mrd. kr). Det er imidlertid viktig å huske på at digitaliseringen innebærer nye måter å organisere arbeidet på. Organisering, styring og ledelse er derfor sentrale elementer for å lykkes i digitaliseringen.

Kommunene trenger økt akademisk kompetanse
Akademikerne er positive til kommunereformen, fordi vi tror at større kommuner blant annet vil kunne bidra til større fagmiljøer i kommunene. Større fagmiljø gir bedre kvalitet på tjenester og saksbehandling og økt produktivitet. Større kommuner er dessuten mer attraktive arbeidsplasser. Kommunesektoren er den minst attraktive arbeidsplassen for norske akademikere, og små kommuner kommer dårligst ut, viser Akademikernes medlemsundersøkelser. Kommunene har i dag store utfordringer med å tiltrekke seg akademikere. Eksempelvis manglet 43 pst. av norske kommuner realister i 2014. Arkitekter, psykologer og jurister er også utfordrende å rekruttere.

Regionreform og fylkesmannreform kan bidra til bedre regional samordning
Akademikerne støtter en regionreform med færre enheter, bedre regional samordning og større myndighet. Oppgavene de nye regionene skal ha vil vurderes nærmere framover, men de er foreløpig påtenkt å skulle videreutvikle rollen som regional samfunnsutvikler. I lys av dette mener Akademikerne at det er problematisk at fylkeskommunene får så store kutt på postene som går til regional utvikling. Programkategorien kuttes totalt med 21,5 pst. Det er kanskje særlig i disse omstillingsprosessene fylkeskommunene og kommunene kunne hatt nytte av ekstra midler.

Fylkesmannsembetene skal vurderes i lys av regionreformen. Akademikerne støtter en fylkesmannreform, ut fra en tro på at dette kan legge til rette for effektivisering og stordriftsfordeler på lengre sikt. For at reformen skal lykkes må det imidlertid investeres i omstillings- og gjennomføringsfasen, der det legges vekt på god ledelse og godt partsamarbeid. Fylkesmannens nye geografiske struktur må sees i sammenheng med andre organisatoriske grep som rettes mot embetenes oppgaver (effektivisering og fornying). Av de tre hovedmodellene framstår Regionmodellen som det beste alternativet.

Les også