Høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Publisert 

Akademikerne var tirsdag 25. oktober på høring i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomte om statsbudsjettet for 2017. Akademikerne fremhever spesielt utdanningstiltak (oppfølging av langtidsplanen), finansieringssystemet til universitets- og høyskolesektoren og studiestøtte.

Høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Akademikernes notat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite i forbindelse med høring om statsbudsjettet for 2016

Regjeringen fortjener ros for et godt forskningsbudsjett hvor forskningsløftene i langtidsplanen følges opp, men vi savner en mer helhetlig satsing på kunnskap gjennom hele opplæringsløpet i budsjettet. Budsjettet konsentrerer satsingene om barnehage, grunnskole og høyere utdanning, mens videregående skole i mindre grad er ivaretatt.

Budsjettet følger opp langtidsplanen for forskning
Programkategori 07.70 - Kapittel 260
Regjeringen har i langtidsplanen lovet 500 nye rekrutteringsstillinger, 400 millioner kroner til Horisont 2020 og 400 millioner kroner til forskningsinfrastruktur. Budsjettet følger opp disse løftene. Også ordningene FRIPRO og FORNY2020 styrkes. Dette er viktige grep for å styrke nysgjerrighetsdreven forskning og kommersialisering.

Savner utdanningstiltak i langtidsplanen
Programkategori 07.60 – Kapittel 260 - Post 50 og 70
Budsjettet må følge opp langtidsplanen også når det gjelder utdanning. Vi savner konkrete oppfølgingsplaner på de områdene som er definert som satsinger i planen. For å lykkes med omstilling i arbeidslivet og digitaliseringen i samfunnet må vi ha en satsing på avansert IKT-kompetanse. IKT er løftet fram som en av de muliggjørende teknologiene i langtidsplanen. Vi har til gode å se en reell satsing på feltet.

Etterlyser en større satsing på bygg og infrastruktur
Programkategori 07.60 - Kapittel 260 - Post 50 og post 70
Riksrevisjonen har påpekt store mangler både med tanke på vedlikehold og behov for nye bygg og investeringer i infrastruktur. Viktige prosjekter som bør fremskyndes er Life Science, Ocean Space Centre og Mechatronics Innovation Lab i Agder fordi de gir grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser.

Skeptisk til å svekke institusjonenes basisfinansiering
Programkategori 07.60 - Kapittel 260 - Post 50 og 70

Finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner endres i budsjettet. Institusjonenes resultatbaserte finansiering øker på bekostning av basisfinansieringen. Resultatet er at institusjonene får mindre midler å disponere til investeringer i utstyr, drift og personal. Basisbevilgningen gir institusjonene forutsigbarhet som er nødvendig for å styrke utdannings- og forskningskvalitet. Basisfinansieringen er avgjørende for å sikre bredde i rekrutteringen og gode karrieremuligheter. Det er grunnlaget for å sikre fremvekst av fremragende miljøer på lang sikt. Vi er skeptiske til å svekke basisfinansieringen. Samtidig er vi positive til å belønne fullført grad samt økt samarbeid med arbeids/næringsliv.

I tillegg til å kutte i basisfinansieringen finner vi også effektiviseringskutt i sektoren. Dette skjer til tross for de pågående fusjonsprosessene og økte krav til kvalitetsutvikling i utdanningene. Effektiviseringskuttene må reverseres. Midlene må tilbakeføres for nettopp å utvikle bedre utdanninger og tillate investeringer i moderne utstyr og digitale hjelpemidler.

Stort behov for økt FoU i næringslivet
Programkategori 17.20 – Kapittel 920
Det er avgjørende for vellykket omstilling at næringslivet styrker sin forskningsinnsats. Her har Norge en jobb å gjøre for å nå målet om at næringslivets FoU skal være lik 2 prosent av BNP. Budsjettet styrker Skattefunnordningen ved å heve fradragsgrensene, og opprettholder satsingen på BiA. Dette er gode virkemidler for å incentivere næringslivet til å satse på FoU. Ordningene bør styrkes ytterligere for å møte omstillingen vi er inne i.

Etter- og videreutdanning for bedre omstilling
Programkategori 07.20 - Kapittel 226 - Post 22
Det er et stort behov for å rekruttere flere med solid fagkompetanse til læreryrket. Høsten 2015 ble det tildelt midler til 350 ekstra praktisk-pedagogisk utdanningsplasser (flest på Vestlandet), og ved revidert budsjett ble det tilført midler til enda flere PPU-plasser. Dette har virket godt ved Universitet i Stavanger hvor man i tillegg har gjennomgått regelverket for opptak til PPU og bygget ned hindringer for kandidater fra arbeidslivet. Det viser at det er rom for å øke antall studieplasser i PPU ytterligere også ved andre læresteder. Studieplassene og stipendene bør inngå som ordinære studieplasser i fremtidige budsjetter så lenge det er mangel på lærerkompetanse.

Regjeringens satsinger viderefører et videreutdanningssystem som i hovedsak løfter lærere uten faglig fordypning opp på et minimumsnivå. For å styrke kvaliteten i norsk skole, og omstillings- og innovasjonskraften i Norge, er det avgjørende at flere lærere enn de som mangler minimumskompetanse får et bedre etter- og videreutdanningstilbud.

Sterk satsing på studiestøtte – mål om 1,5 G
Programkategori 07.80 – Kapittel 2410
Budsjettet igangsetter regjeringens opptrappingsplan av studiestøtten fram mot 11 måneder. Dette er et godt grep. Vi mener likevel at støtten bør styrkes ytterligere, og knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. En g-regulert støtte bidrar til å forhindre at studentene blir hengende etter i inntektsutviklingen. I likhet med studentene mener vi støtten bør heves til 1,5 G (138 564 kr per 1.mai 2016).

Se høringen på Stortingets Nett-TV.

Les også