Høring i Arbeids- og sosialkomiteen

Publisert 

Akademikerne var tirsdag 18. oktober på høring i Stortingets Arbeids- og sosialkomite om statsbudsjettet for 2017. Akademikernes forslag er bedre sosialt sikkerhetsnett for frilansere, enkeltpersonsforetak og selvstendig næringsdrivende.

Høring i Arbeids- og sosialkomiteen

Vedlagt følger hovedpunktene i Akademikernes notat til Arbeids- og sosialkomiteen:

Forslag til statsbudsjett for 2017: Bedre sosialt sikkerhetsnett for frilansere, enkeltpersonsforetak og selvstendig næringsdrivende

Budsjettet reflekterer omstillingsperioden vi er inne i med bl.a. infrastrukturinvesteringer, investeringer i forskning og utdanning og en særskilt tiltakspakke rettet mot Sør- og Vestlandet, og en begrenset budsjettimpuls som forhindrer press på kronekursen.

I omstillingsarbeidet som står foran oss er den norske modellen med tre-parts-samarbeidet et viktig fortrinn. Den norske modellen gir ansvarlig lønnsutvikling og god omstillingsevne, og er viktig for å sikre at tradisjonell eksportsektor forblir konkurransedyktig.

Det viktigste fremover blir å bruke mer av statsbudsjettet på investeringer og mindre på forbruk. Dette budsjettet er et skritt i riktig retning, men det er fortsatt mulig å gå lenger enn det regjeringen gjør i forslaget til 2017-budsjettet.

  • Behov for sosialt sikkerhetsnett for frilansere, enkeltpersonsforetak og selvstendig næringsdrivende. Frilansere, enkeltpersonsforetak og selvstendig næringsdrivende får ikke forbedrede velferdsrettigheter i årets budsjett. Dette er det helt nødvendig å gjøre noe med – ikke bare fordi det er en forskjellsbehandling mellom ordinære arbeidstakere og disse andre gruppene, men også fordi manglende rettigheter skaper hindre for et innovativt og nyskapende næringsliv.

    Akademikerne registrerer at utvalget om delingsøkonomien blant annet skal se på konsekvenser av flere selvstendig næringsdrivende og om det er behov for endringer i reglene for denne gruppen og andre med løsere tilknytningsformer. Å endre pensjonsrettighetene mener vi imidlertid det bør være mulig å gjøre noe med raskere. Ulikbehandlingen for denne gruppen har blitt større som følge av nye innskuddssatser fra 2014 for arbeidstakere.

    Innskuddspensjonsloven gir i dag mulighet for selvstendig næringsdrivende til å tegne innskuddspensjon med innskudd på maksimalt 4 prosent av personinntekt fra næringsvirksomhet mm., angitt i § 2-3 annet ledd i lov om innskuddspensjon. For pensjon for ansatte er maksimalsatsene inntil 7 prosent av lønnen opp til 7,1 G og inntil 25,1 prosent av lønn over 7,1 G (fra 2014). Tidligere var satsene 5 prosent for lønn opp til 6 G og 8 prosent for lønn over 6 G.

  • Nye arbeidsplasser i utsatte regioner. Virkemidlene til NAV må styrkes ytterligere for å møte ledigheten som følger av nedgangen i olje og gass. Ordningene med praksisplass og særlig inkluderingstilskudd bør brukes i større omfang, slik at arbeidsledige får mulighet til å tilegne seg kunnskap og erfaring som kan gjøre det enklere å få jobb i nye bransjer og sektorer. Ordningene må brukes mer aktivt i de områdene som er rammet.

    Videre bør ordningen med dagpenger under etablering av egen virksomhet utvides ytterligere. Akademikerne er positive til utvidelse av ordningen fra 9 til 12 måneder, men erfaring viser at etableringen ofte tar lenger tid enn et år. Perioden hvor man kan arbeide med å starte egen virksomhet («gründervirksomhet») og samtidig motta dagpenger bør derfor økes ytterligere, på sikt til 24 måneder.

  • Flyktninger og arbeid. Akademikerne merker seg at regjeringen foreslår midler til Arbeids- og velferdsetaten for å følge opp Samarbeidserklæringen mellom partene om flyktninger og arbeid. Både yrkesveiledning i mottak og etableringen er et hurtigspor for flyktninger med etterspurt kompetanse er viktige bidrag til å få flyktninger raskere inn i arbeidslivet.

 

Se opptak fra høringen her.

 

Les hele notatet nedenfor.

Les også