Høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Publisert 

Akademikerne var onsdag 21. oktober i høring i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite om statsbudsjettet for 2016. Akademikerne har lenge vært en forkjemper for en langtidsplan og vi merker oss at regjeringen følger opp sine lovnader i budsjettframlegget. Dagens situasjon gir en anledning til å forsere fremdriften i langtidsplanen.

Høring i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
Knut Aarbakke og Lise L. Randeberg

Under følger hovedpunktene i Akademikernes notat til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Akademikerne har lenge vært en forkjemper for en langtidsplan og vi merker oss at regjeringen følger opp sine lovnader i budsjettframlegget. Dagens situasjon gir en anledning til å forsere fremdriften i langtidsplanen.
Budsjettet innebærer en realvekst til forskning på 4,1 prosent. Det er en gledelig og nødvendig bruk av midler. Særlig økningen av FRIPRO og FORNY2020 er gode grep. Det er positivt at regjeringen foreslår en ytterligere styrking av programmet Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 100 millioner kroner for 2016 i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og at 50 millioner kroner er del av den ekstra tiltakspakken for økt sysselsetting Vi er positive til at dette omfatter satsingen på Idelab-ordningen og teknologiprosjekter med 10 millioner hver. Vi må beholde og bruke den ingeniørkompetansen som er tilgjengelig til å løse store samfunnsoppgaver.


Vi har etterlyst en teknologimilliard til forskning og innovasjon, så det er gledelig at regjeringen her leverer. Det er helt nødvendig å legge til rette for at næringslivet øker sin FoU-andel, om Norge skal nå målet om tre prosent av BNP til FoU. Det er avgjørende for norsk framtidig verdiskapning og produktivitet, og særlig viktig at bedriftene opprettholder og styrker sin satsing på FoU i dagens situasjon. BiA og skattefunn er ordninger som er viktig i så henseende.

Norge trenger fagmiljøer i verdensklasse
Regjeringen bør peke ut områder der vi har forutsetninger for å bli verdensledende. Havbruk er et slikt område. Tiltakene for vedlikehold og opprustning av forskningsfartøy er ikke tilstrekkelig. Regjeringen bør også peke på behovet for gode karriereveier for å bygge opp slike fagmiljøer.

Studiestøtten må styrkes
Studiefinansieringen er gradvis svekket siden årtusenskiftet. Regjeringens økning utover prisstigning og satsing på studentboliger er positive, men ikke tilstrekkelige for å sikre en god og forutsigbar studiefinansiering.
Studiestøtten bør settes til 1,5 ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det vil gi en god og forutsigbar studiefinansiering som justeres automatisk.

Vi må bygge framtidig realfaglig og teknologisk kompetanse
Regjeringens satsing på en nasjonal realfagsstrategi for barnehage og grunnopplæringen er god. Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til realfagskommuner og andre målrettede tiltak i budsjettet. Regjeringen øker også timetallet i naturfag som et ledd i strategien.
Akademikerne savner en satsing på studieplasser i IKT-studier, hvor man opplever stor pågang. Skal Norge lykkes med digitaliseringen av offentlig sektor er vi avhengig av rekruttering av denne type kompetanse.
Høsten 2015 er det etablert en stipendordning for tilsatte i undervisningsstillinger som mangler lærerutdanning, og som er kvalifisert til PPU, PPU-y og yrkesfaglærerutdanning (YFL). Både lærere som er tilsette i grunnskolen og videregående skole er omfattet av ordningen. Akademikerne støtter satsingen.

Basisfinansieringen til UH-sektoren må styrkes
Kuttet på 160 millioner som er foreslått for effektivisering og avbyråkratisering i UH-sektoren bør oppheves. Basisfinansieringen til institusjonene må styrkes og ikke svekkes. Kuttet tyder på manglende vilje til tydelig prioritering innenfor sektoren. I en situasjon hvor institusjonene møter økte krav om omstilling og digitalisering er det viktig at rammevilkårene ikke svekkes.

Finansieringssystemet i UH-sektoren
Akademikerne er positive til at departementet foreslår å videreføre hovedelementene i finansieringssystemet, og mener de endringene som foreslås går i riktig retning. Vi støtter departementet når det varsler at det vil arbeide videre med en mulig siteringsindikator og med mulige utviklingsavtaler. Vi mener fusjonsprosessene som er satt i gang må følges opp med klare prioriteringer i hver institusjons fagportefølje. Det avhenger av godt lederskap blant landets rektorer.

Større satsing på bygg
Akademikerne etterlyser en større satsing på bygg i sektoren enn de foreslåtte 60 millioner som ligger i regjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting. Riksrevisjonen har påpekt store mangler både med tanke på vedlikehold og behov for nye bygg. Viktige nybyggprosjekter er Life Science, Ocean Space Centre og Mechatronics Innovation Lab i Agder.

Fra Akademikerne møtte Knut Aarbakke, leder, og Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.