Regjeringens kontaktutvalg

Publisert 

Knut Aarbakke og Tove Storrødvann møtte for Akademikerne i regjeringens kontaktutvalg fredag 8. november. Tema var statsbudsjettet 2014. Akademikerne vil trekke frem to forhold av spesiell viktighet : Det er kunnskap, utdanning og forskning og modernisering av offentlig sektor.

Regjeringens kontaktutvalg
Tove Storrødvann og Knut Aarbakke

Hovedbudskap: 

  • Norge kan aldri være billigst, men vi kan være best. Skal vi lykkes, må vi investere i og for fremtiden. På dette punktet er regjeringens tilleggsproposisjon bedre enn budsjettforslaget til de rødgrønne. Akademikerne er også positive til lettelser i personbeskatningen. 
  • Akademikerne mener regjeringen kunne ha vært enda mer offensive i tilleggsproposisjonen når det gjelder fremtidsrettede investeringer. Økte investeringer i infrastruktur, kunnskap og kompetanse er ikke en trussel mot norsk økonomi. Faren ligger i mangelen på fremtidsrettethet. 
  • Når det er sagt, har Akademikerne stor forståelse for at det er grenser for hvor store endringer det er mulig for en ny regjering å foreta på tre uker. Nå er det viktigste å se fremover. Akademikerne vil trekke frem to forhold av spesiell viktighet for den stortingsperioden vi nå går inn i. Det er: 
  • Kunnskap, utdanning og forskning
  • Modernisering av offentlig forvaltning

Kunnskap, utdanning og forskning - avgjørende for næringsliv og velferdstilbud

  • Akademikerne er tilfreds med at tilleggsproposisjonen legger opp til en mer offensiv satsing på kunnskap, utdanning og forskning. Akademikerne mener budsjettet stimulerer og oppfordrer næringslivet til økt FoU, gjennom styrkede ordninger som skattefunn, BIA, og nærings/offentlig ph.d. Det er helt nødvendig for at man skal ha et innovativt og konkurransedyktig næringsliv. Man styrker også finansieringen, og bygg og utstyrssituasjonen for universitets og høyskolesektoren. Dette må følges opp i den kommende langtidsplanen for forskning.
  • Akademikerne har også merket seg at statsministerens ambisjon er å utvikle noen norske universitetsmiljøer i verdensklasse. Det er en ambisjon Akademikerne støtter helhjertet og som vil kreve fortsatte investeringer i bygg og vitenskapelig utstyr, men som også vil kreve at lærestedene blir tøffere i sine interne prioriteringer.
  • Akademikerne er derimot skuffet over at regjeringen fjerner 11 måneders studiestøtte selv om den månedlige utbetalingen øker noe. Bedre studiefinansiering er avgjørende for at vi også i fremtiden skal utdanne høykvalifiserte arbeidstakere til næringsliv og offentlig forvaltning.

Ny organisering av offentlig forvaltning – avgjørende for kvaliteten i tjenestene

Fremover er det også viktig at vi organiserer oss bedre. Vi trenger en gjennomgripende reform både av kommunal og statlig forvaltning. 

  • Evnen til å koordinere og samhandle på tvers av departementene må styrkes
  • Skillet mellom hva som er politikk og hva som er administrasjon må tydeliggjøres
  • Ledernes evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater må styrkes
  • Fokuset på resultater må økes på bekostning av fokuset på kontroll
  • Kommunesektoren må settes i stand til å utvikle sterkere og mer robuste fagmiljøer

Disse grepene er avgjørende både for god styring av landet og for gode velferdstjenester til befolkningen. Akademikerne har gitt den nye regjeringen ros for en offensiv kunnskapssatsing og for å være opptatt av moderniseringen av offentlig sektor i regjeringsplattformen. Vi forventer at dette vil prege regjeringens arbeid i perioden.

FoU og næring

Akademikerne mener budsjettet stimulerer næringslivet til økt satsning på FoU, gjennom styrkede ordninger som Skattefunn (øker med 160 millioner), BIA (øker med 80 millioner) og nærings- og offentlig-ph.d. Det er helt nødvendig om man skal ha et innovativt og konkurransedyktig næringsliv. Man styrker også bygg- og utstyrssituasjonen på universiteter og høyskoler (100 mill til NTNU, 50 mill til ingeniørutdanning). Dette må følges opp i den kommende langtidsplanen for forskning. 

Tjenestepensjon i privat sektor

Det er viktig at rammebetingelsene for skattefavoriserte kollektive alderspensjoner i privat sektor avklares raskt. Det er derfor positivt at regjeringen legger til rette for at forslaget om rammer for nytt alderspensjonsprodukt i Prop. 199 L (2012-2013) kan vedtas og iverksettes fra årsskiftet. Det er tilsvarende positivt at departementet samtidig vil legge opp til å øke de forskriftsfastsatte maksimalgrensene for årlige innskudd i innskuddspensjon, slik at de blir i harmoni med maksimalsatsene i det nye produktet. Akademikerne beklager imidlertid at det nok en gang er fremlagt et statsbudsjett som ikke åpner for at selvstendig næringsdrivende gis samme rett til pensjon som lønnsmottakere.