Vekst og kvalitet i masterutdanning

Publisert 

NIFU Rapport 2016:40. Denne rapporten er utført på oppdrag fra Akademikerne og undersøker kvaliteten i studieprogram på mastergradsnivå. Rapporten belyser ulike aspekter av kvalitet, basert på et rikholdig datasett bestående av NIFUs egne data og data innhentet fra andre kilder.

Vekst og kvalitet i masterutdanning

Fra rapportens sammendrag

Formålet med denne rapporten er å kartlegge veksten i norsk mastergradsutdanning, og belyse hvordan og i hvilken grad veksten i antall studieprogram og antall studenter på masternivå har påvirket kvaliteten i mastergradsstudiene. Rapporten gir et bilde av status og utviklingstrekk for kvalitet i norsk høyere utdanning, målt langs noen utvalgte indikatorer hentet fra Database for høyere utdanning, Forskerpersonalregisteret, Akademikerregisteret, Studiebarometeret og NIFUs kandidatundersøkelse. Rapporten går særlig i dybden på den integrerte lektorutdanningen, og økonomisk-administrativ utdanning. Begge studiesegment er typiske eksempler på veksten på mastergradsnivå, både i form av nye studieprogram og vekst i antall studenter.

Kartleggingen viser en sterk vekst i antall toårige mastergradsprogram. Veksten er særlig sterk ved statlige høyskolene. og har derfor medført økt variasjon i rammekvaliteten i tilbudet av masterprogram, i form av varierende forskningskompetanse hos personalet og antallet fagpersoner per studieprogram. Veksten har trolig også påvirket inntakskvaliteten negativt. Det er vanskelig å spore direkte negative effekter på prosesskvalitet målt som studenters og kandidaters tilfredshet med studiene, eller på resultatkvalitet i form av gjennomstrømning og tilpasning på arbeidsmarkedet for mastergradskandidatene. Dette kan delvis skyldes at det er mange svakheter ved de målene vi har på prosesskvalitet og resultatkvalitet.

En viktig implikasjon er at de pågående fusjonene i høyere utdanning, som også omfatter institusjoner vi har rettet søkelys mot i denne rapporten, kan bidra til bedre rammekvalitet gjennom å skape større, mer forskningskompetente og forskningsaktive miljøer rundt bestemte studieprogram, både på bachelor- og mastergradsnivå. Videreføring av etablerte strukturer og praksiser kan imidlertid være en begrensning når det gjelder å realisere slike mål. Derfor er det viktig at institusjonene utvikler mål for prosesskvalitet som kan bidra til organisasjonsløsninger og tiltak som er adekvat for å heve studiekvaliteten. Her finnes neppe noen universell medisin, men det er viktig at institusjonene og de ulike fagmiljøene undersøker kvaliteten i programmer og utvikler sine egne mål for prosesskvalitet på kort og lang sikt. Kunnskapsdepartementet kan følge opp disse målene i sin styringsdialog og utviklingsavtaler.

Les hele rapporten under.

Les også