Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Publisert 

I denne rapporten sammenliknes alderspensjon fra en innskuddspensjonsordning uten rentegaranti med alderspensjon fra en hybridpensjonsordning etter lov om tjenestepensjon med regulering av pensjonsbeholdningen ut fra alminnelig lønnsvekst og livsvarig utbetaling.

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Fra rapportens sammendrag
For å isolere effektene av dødelighetsarv, fødselsår, kjønn, avkastning, lønnsutvikling, G-vekst, antall opptjeningsår, alder ved pensjonsuttak og forskjellige innskudds-/premiesatser, er det antatt at avkastningen er lik i de to ordningene og at avkastningen i hybridordningen blir tilført reguleringsfond som i sin helhet går til pensjon ved pensjonsuttak. Det er videre antatt livsvarig utbetaling fra begge ordningene. Andre forskjeller mellom de to pensjonsordningene er nevnt i punkt 2.

Noen hovedkonklusjoner er:

  • Dødelighetsarv gir litt høyere pensjon i hybridordningen enn i innskuddsordningen, og innbetalinger sent i livet får større effekt av dødelighetsarven enn innbetalinger tidlig i livet
  • Forventet avkastning lavere enn G-vekst gir høyere pensjon i hybridordningen enn i innskuddsordningen
  • Kvinner kommer langt bedre ut av å ha en hybridordning enn en innskuddsordning, mens forskjellen ikke er stor for menn

Beregninger viser at dødelighetsarv ikke gir vesentlige utslag i årlig pensjon fra hybriden før 67 år, gitt at dødeligheten er helt etter forutsetningene i tariffen K2013. Men dødelighetsarv vil gjøre at pensjonen vil bli litt større i hybridordningen. Dødelighetsarven gir større utslag for eldre enn for yngre årskull ved uttak fra 67 år.

Dødelighetsarven øker også med alder. Dermed kan opptjening mot slutten av karrieren gi større forskjeller i årlig pensjon mellom hybriden og innskuddspensjonsordningen enn opptjening tidlig i karrieren. For en person født i 1994 vil for eksempel opptjening til innskuddsordningen gi 0,93 prosent, tilsvarende 350 kroner (målt i dagens G) lavere pensjon enn hybriden ved opptjening fra 60 år til 67 år, og 1,26 prosent, 525 kroner, lavere ved opptjening fra 63 år til 70 år. Like mange års opptjening gir altså forskjellig pensjon på grunn av dødelighetsarven avhengig av i hvilken alder opptjeningen skjer. For en person født i 1954 ville de tilsvarende forskjellene i årlig pensjon mellom innskuddspensjon og hybrid vært på 2,31 prosent (1 000 kroner) og 3,05 prosent (1 500 kroner).

Den største forskjellen i pensjon fra de to ordningene finner vi når avkastningen er lavere enn den garanterte reguleringen i hybriden. I slike tilfeller kommer hybriden naturlig nok spesielt godt ut. Forskjellen i årlig pensjon kan i henhold til våre beregninger utgjøre i overkant av 37 000 kroner for en mann og i overkant av 67 000 kroner for en kvinne, dersom disse er født i 1994, og den årlige avkastningen blir 2 prosent lavere enn den garanterte reguleringen i hybriden.

Les hele rapporten i dokumentet under.

Les også