Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne

Publisert 

I denne rapporten ser man på sammenhenger mellom næringslivets bruk av arbeidstakere med høy utdanning (akademikere) og næringslivets produktivitet og konkurranseevne. Rapporten er et bidrag til økt innsikt i hvordan høyere utdanning påvirker produktiviteten i samfunnet, med hovedfokus på den delen av økonomien som er konkurranseutsatt. Rapporten er utført av Menon.

Høyere utdanning som kilde til produktivitet og konkurranseevne

Fra rapportens sammendrag
Studien viser en tydelig positiv samvariasjon mellom veksten i næringenes bruk av akademikere på den ene siden og vekst i produktivitet og konkurranseevne på den andre siden. En stor del av rapporten er viet internasjonale sammenligninger av utdanningsgrad og produktivitet i konkurranseutsatte næringer. Norsk næringsliv har gjennomgående en større andel ansatte med høy utdanning enn det vi finner i land det er naturlig å sammenligne med. Vi finner tegn til at norske tjenestenæringer med høy vekst i andelen sysselsatte med høy utdanning, sett opp mot andre land, også har økt sin internasjonale konkurranseevne. Tjeneste-næringene er store næringer som gradvis blir mer konkurranseutsatte.

Utdanning og satsning på forskning og innovasjon får stadig mer oppmerksomhet i jakten på veier til økt verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Det er troen på en tett sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk vekst som ligger til grunn for EUs strategiske satsninger (Strategien for vekst og sysselsetting), Kinas tunge satsning på utdanning, og USAs satsning på universitetssektoren. I Norge er den nye regjeringens satsning på høyere kvalitet i utdanningen også en refleksjon av dette perspektivet. Langsiktige studier av vekst for store grupper av land viser med tydelighet at land som kan vise til en økning i andelen med utdannet arbeidskraft også kan vise til høyere vekst. Studier på næringsnivå viser tilsvarende mønstre. De fleste analysene av forholdet mellom utdanningsnivå og vekst bruker brede utdanningskategorier. Det finnes svært få studier som vurderer sammenhenger mellom andel av befolkningen med lang universitets- og høyskoleutdanning på den ene siden, og produktivitet og vekst på den andre siden. Slik sett er denne rapporten relativt unik i internasjonal sammenheng.

Med akademikere mener vi ansatte med utdanning fra programmer ved universiteter og høyskoler med mer enn 4 års varighet (master, hovedfag, profesjonsstudium, siviløkonom, Phd etc).

Vårt produktivitetsmål er verdiskaping per sysselsatt (eller antall timeverk) i næringene. Jo mer verdiskaping per sysselsatt i næringen, jo høyere er produktiviteten. Vi er først og fremst opptatt av veksten i produktivitet, ikke nivået. Vi studerer produktivitetsveksten i 35 norske næringer over perioden 2008 til 2013.

Vårt mål på konkurranseevne beskriver hvor mange lønnskroner som må til for å generere en krone i verdi-skaping. Vi gir dette målet forkortelsen VALC, og dette er normalt hva økonomer betegner som kostnadsmessig konkurranseevne. Jo færre lønnskroner per verdiskapingsenhet, jo mer konkurransedyktig er næringen.

Utviklingen i både produktivitet og konkurranseevne kan påvirkes av hvordan prisen på varer og tjenester utvikler seg over tid. Noe av prisveksten bestemmes på verdensmarkedet eller av generell inflasjonen i økonomien, mens andre deler av prisveksten kan reflektere økt kvalitet og bedre innhold i varene og tjenestene som produseres av næringen. I denne studien ser vi både på utviklingen i produktivitet og konkurranseevne, med og uten prisvekst.

Dersom man ønsker å si noe om internasjonal konkurranseevne, må man også vite hvordan utviklingen ser ut i andre land. I denne studien har vi derfor lagt ned mye ressurser i å følge konkurranseevnen til utvalgte næringer i 11 land som ofte konkurrerer med norske bedrifter.

Studien viser følgende resultater
Ved utgangen av 2013 var det sysselsatt 273 000 akademikere i Norge. Akademikernes andel av totalt antall sysselsatte i Norge har økt fra litt over 5 prosent i 1996 til over 10 prosent i 2013. Vi snakker med andre ord om store endringer innenfor en periode på under 20 år. Om lag 45 prosent av akademikerne jobber i dag i konkurranseutsatt sektor. Det offentlige sysselsetter like mange, mens skjermet sektor sysselsetter ca. 10 prosent av akademikerne. Basert på vårt skille mellom de tre sektorene i økonomien har konkurranseutsatt sektor en betraktelig lavere akademikerintensitet (8 prosent av de sysselsatte) enn offentlig og skjermet sektor (ca. 15 prosent i begge). Når dette er sagt, er det store variasjoner i intensiteten mellom ulike konkurranseutsatte næringer. Akademikerandelen varierer fra 2 prosent i reiselivs¬næringen til 32 prosent innen juridisk og økonomisk rådgivning).

I vår analyse av produktivitet og konkurranse¬evne fokuserer vi på konkurranseutsatt sektor. Studien identifiserer en tydelig positiv samvariasjon mellom veksten i næringenes akademikerandel og veksten i næringenes produktivitet. Hva som påvirker hva har vi ikke hatt mulighet til å utdype, men det er stor sann¬syn-lighet for at de to faktorene gjensidig forklarer hverandres vekst. Høyest produktivitetsvekst finner vi i næringer som preges av offshore leverandørindustri, primærnæringene - der havbruk og fiske preger tallene sterkt - samt innen finansnæringen. De to førstnevnte næringene kan vise til høy vekst i andel akademikere.

Tallene viser også en sterk samvariasjon mellom veksten i næringenes akademikerandel og veksten i næringenes konkurranseevne. Dette mønsteret har vi illustrert i figuren under, der vi har plottet næringene langs disse to dimensjonene. Plottene viser et statistisk signifikant mønster der høy vekst i akademikerandel går sammen med lavere vekst i lønnskostnader per verdiskapingskrone, dvs. høyre konkurranseevne.

Les hele rapporten under.

Les også