Urettferdige pensjonsregler

Publisert 

Det er helt uforståelig at selvstendig næringsdrivende ikke skal ha samme mulighet som alminnelig arbeidstakere til å få en god pensjon.

Kronikk av Kari Sollien, leder av Akademikerne, publisert i Dagens Næringsliv 10. januar.

Innskuddspensjonsloven gir store skjevheter. Bedrifter har adgang til å betale innskudd til pensjonsordning for sine ansatte slik at hverken bedriften eller de ansatte betaler skatt av innbetalingen, eller av avsatte midler. Beskatningen skjer når pensjonen tas ut. For personer med lønn under ca. kr 650 000 i året, kan bedriften spare 7 pst. av lønnen i pensjon på denne måten, mens selvstendig næringsdrivende kun kan spare 4 pst. i pensjon. Ved høyere lønn, opptil ca. 1,1 millioner, øker forskjellene i sparemulighet mellom vanlige lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende betraktelig. Her er mulighetsrommet for sparing hele 25,1 pst. av lønn, mens de selvstendige fortsatt kun kan spare 4 pst.

Som om ikke dette er ille nok, er myndighetenes begrunnelse for disse skjevhetene helt ubegripelig. Banklovkommisjonen foreslo allerede i NOU2010:06 «Pensjonslovene og folketrygdreformen I» å gi selvstendig næringsdrivende samme maksimale innskuddssatser som bedrifter. Akademikerne var blant dem som hilste dette forslaget velkommen.

Finansdepartementet har imidlertid ikke villet endre satsene, og har uttalt i Prop. 6 L (2010-2011) «Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuelle pensjonsordninger m.m.» at «skattefavorisert tjenestepensjonsordning for selvstendig næringsdrivende mv. har en noe annen karakter enn vanlige kollektive tjenestepensjonsordninger hvor det ikke er samme grad av identitet mellom dem som betaler for ordningene og dem som skal nyte godt av den.».

For oss er dette uforståelig, og det fremstår som et eksempel på et byråkratisk svar uten innhold, på et spørsmål Finansdepartementet ikke har noe godt svar på. For det gode svaret finnes ikke. Det kan se ut til at Finansdepartementet mener at flere vil velge høye innskuddssatser når de selv kan bestemme satsene enn når en bedrift fastsetter satsene. I så fall vil staten kunne tape skatteinntekter. Dette er en hypotetisk problemstilling og er ikke en god grunn til å frata selvstendig næringsdrivende samme mulighet for pensjon som en vanlig arbeidstaker der bedriften har maksimale innskuddssatser.

I en undersøkelse Akademikerne har fått gjennomført blant sine medlemmer som er selvstendig næringsdrivende, framkommer det at manglende mulighet til pensjonssparing er en sentral utfordring knyttet til å starte opp og drive egen virksomhet. Endring av innskuddsgrensene for selvstendig næringsdrivende må dermed antas å kunne ha en stimulerende effekt for valg av arbeidstilknytning for den enkelte, noe som man skulle tro er viktig for regjeringspartiene som faktisk har et mål om friere valg av arbeidstilknytning i sin politiske plattform.

I et arbeidsmarked i endring – hvor det trolig blir flere selvstendig næringsdrivende fremover, er dette en lavthengende frukt som kan bidra til å gjøre overgangen fra fast til selvstendig arbeid lettere. I tillegg blir det rettet opp i en åpenbar skjevhet i systemet som ikke henger på greip. Akademikerne sender derfor utfordringen til Finansminister Siv Jensen. Vil hun rette opp i denne åpenbare skjevheten og la de selvstendig næringsdrivende få samme pensjonsrettigheter som vanlig ansatte?