Misvisende synsing om aldersgrenser

Publisert 

Leder av Akademikerne, Kari Sollien, reagerer på spekulative uttalelser om aldersgrenser i arbeidslivet. Innlegg i Finansavisen 28. januar.

I Finansavisen 25. januar er advokatene Anniken Astrup og Eva-Marie Stryker fra Advokatfirmaet Føyen Torkildsen ute og synser om heving av aldersgrensene. Mange av påstandene de kommer med er svært uheldige og spekulative. For det første, hvis en arbeidstaker ikke fungerer, må jo arbeidsgiver ta tak i dette uavhengig om personen er 20, 40 eller 60 år. Dette har ingenting med alder å gjøre. For et andre finnes det heller ingen dokumentasjon på at eldre arbeidstakere er mentalt eller fysisk uskikket til å delta i arbeidslivet.

Astrup og Stryker snakker om mental og fysisk svikt som bakgrunn for problemer med arbeidsgivers tilrettelegging. Dette er svært diskriminerende holdninger, og er ikke relatert til alder. Det virker som om agendaen her er å fri arbeidsgivere for all tilrettelegging og dialog på arbeidsplassen. Dette strider mot det meste av det vi står for i norsk arbeidsliv.

Det høres også merkelig ut at arbeidsgivere tidligere har «valgt å se gjennom fingrene med redusert kapasitet hos arbeidstakere som hadde ett år eller to igjen». Hvis man har en ansatt på lønningslisten i to år uten at man snakker med denne om arbeidsoppgaver og krav til produktivitet, har arbeidsgiver større utfordringer enn aldersgrenser.

Erfaringene fra andre land som har opphevet den øvre aldersgrensen i arbeidslivet viser at yrkesdeltakelsen stiger blant de som er i seksti-årene. Vi mener at den største effekten av å heve aldersgrensen kommer ved at arbeidstakere i 50- og 60-årene begynner å tenke annerledes på arbeid og pensjon, og at både arbeidsgiver og arbeidstaker må tenke utvikling av ferdigheter og kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

Artikkelen gir inntrykk av at Norge er et foregangsland som har tatt denne avgjørelsen uten å tenke seg om, men faktum er at mange land har vært tidligere ute enn oss med å heve aldersgrensen. Først ute var USA (1986). Deretter fulgte New Zealand (1999), Australia (2004), Canada (2009) og Storbritannia (2011). I 2012 viste tall at yrkesdeltakelsen blant personer over 65 år på New Zealand var tredoblet.

Utsagnene til Astrup og Stryken er misvisende og unyanserte, og jeg tror ikke at de er representative for arbeidsgivere. Undersøkelser fra FAFO og Senter for Seniorpolitikk viser også at arbeidsgivere ikke er blitt mer skeptiske til å ansette eldre arbeidstakere. At vi må stå lenger i jobb i Norge er en kjensgjerning, og da kan vi ikke ha aldersgrenser som hindre arbeidsføre, kompetente mennesker i å jobbe.