Farvel til fornuften!

Publisert 

Rikslønnsnemndas kjennelse i sykehusstreiken setter arbeidet med gode, fleksible og lokale løsninger i norsk arbeidsliv mange år tilbake. Kjennelsen staker ut kursen mot et rigid og sentralisert lovverk, med få eller ingen åpninger for sunn, lokal tilpasning og fornuft.

Debattartikkel i DN 14/3:

Kari Sollien, leder i Akademikerne, Rune Frøyland, leder i Akademikerne helse og Marit Hermansen, president i Legeforeningen

Rikslønnsnemndas kjennelse i sykehusstreiken setter arbeidet med gode, fleksible og lokale løsninger i norsk arbeidsliv mange år tilbake. Kjennelsen staker ut kursen mot et rigid og sentralisert lovverk, med få eller ingen åpninger for sunn, lokal tilpasning og fornuft.

Denne utviklingen er ikke ønskelig, men tvinger seg frem fordi alternativene er verre. Dette til tross for at det er bred enighet om at de to neste tiårene kommer til å gi oss flere og større endringer i arbeidslivet enn vi har sett siden starten av den industrielle revolusjon. Om 20 år vil kanskje så mye som halvparten av dagens jobber være borte. Det kommer robotisering, digitalisering og delingsøkonomi til å sørge for.

Dermed står vi også overfor store endringer i den klassiske arbeidsgiver- og arbeidstakerrollen. Når, hvor og for hvem du jobber, har ikke nødvendigvis et selvsagt svar. Men hverken lovverket eller det sosiale sikkerhetsnettet er tilpasset morgendagens arbeidsliv. Dette må vi i trepartssamarbeidet ta inn over oss. Vi bør møte fremtiden med visjoner og gode reguleringer, fremfor skepsis og fornektelse. Kun på denne måten vil vi fortsette å være relevante for en oppvoksende generasjon med et litt annet syn på arbeidslivet enn den som er på vei ut av det nå.

Akademikerne har gått inn i denne debatten med fremtidsoptimisme og nytenking. Vi har ment og mener fortsatt, at de gode løsningene finnes i dialogen mellom arbeidsgiver- og arbeidstaker-organisasjonene på den enkelte arbeidsplass. Sammen kan vi lage gode løsninger tilpasset virksomhetens behov og de ansattes krav på forsvarlige arbeidstidsordninger.

I Akademikernes høringsuttalelse på det regjeringsoppnevnte «Arbeidstidsutvalget» i fjor, tok vi til orde for at det i fremtiden vil være behov for større fleksibilitet enn det dagens arbeidsmiljølov åpner for. Akademikerne vil styrke og utvide adgangen til å avtale unntak fra loven så lenge unntakene bygges på kollektive avtaler. Det vil innebære mer fleksible løsninger til beste for både arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Norske sykehusleger har her gått foran. Ingen har avtalt videre unntak fra lovens arbeidstids-bestemmelser enn dem. Forutsetningen for dette har nettopp vært at unntakene har vært avtalefestet eller avtalt lokalt på en måte som sikrer et kollektivt vern. Fordi sykehusene nå ønsker å endre denne praksisen, endte høstens tariffoppgjør i streik. Den ble historiens lengste.

For en drøy uke siden, kom Rikslønnsnemndens kjennelse. Den pålegger legene å videreføre avtalte unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser, mot Akademikernes og legenes vilje. Spørsmålet om en nemnd har kompetanse til å sette seg ut over norsk lov vil bli rettslig prøvd, men det skal vi la ligge her.

Mer alvorlig er det at kjennelsen er en torpedo mot et moderne, effektivt og velorganisert arbeidsliv. Blir denne kjennelsen stående, vil ingen fagforening i fremtiden avtale noen unntak fra arbeidsmiljø-loven i frykt for at Rikslønnsnemnda kan prolongere disse til evig tid. Da sitter vi altså igjen med en rigid, sentralisert arbeidsmiljølov – uten muligheter for å lage gode lokale tilpassinger og løsninger. Det er det stikk motsatte av hva fremtidens arbeidsliv trenger.

Ingen beklager dette mer enn Akademikerne, men det blir konsekvensen av at sterke krefter ønsker at trepartssamarbeidet skal bli et topartssamarbeid. Akademikerne kommer til å stå knallhardt på konklusjonen til Arbeidstidsutvalget: «Arbeidstakerne skal ha arbeidstidsordninger som ivaretar deres helse og velferd, som gjør det mulig å finne den rette balansen mellom arbeid og fritid, og som legger til rette for lange yrkeskarrierer. Arbeidstidsbestemmelsene må også balanseres mot økt risiko for feil og arbeidsulykker, slik at arbeidstakerne ikke utsetter seg selv og andre for fare».

I høst er det stortingsvalg. Vi forventer at de politiske partiene toner flagg i dette spørsmålet.