Rapport fra utvalg om lønnsdannelse (Holden III).

Publisert 

Akademikerne har avgitt høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:13 Rapport fra utvalget om lønnsdannelse (Holden III). Holdenutvalget mener lønnsdannelsen i Norge fungerer godt, og at frontfaget bør videreføres som i dag.

Rapport fra utvalg om lønnsdannelse (Holden III).

Utvalget peker på at det inntektspolitiske samarbeidet og koordinering i lønnsdannelsen er viktige årsaker til den gode utviklingen i Norge. God reallønnsutvikling har bidratt til et høyere kostnadsnivå i Norge enn i andre land, men lønnsutviklingen reflekterer høy produktivitet og bytteforholdsgevinster, og forholdet mellom lønn og eierskapsinntekter er lite endret i perioden som vurderes. Akademikerne støtter i all hovedsak utvalgets vurdering av lønnsdannelsen og hovedkonklusjonene utvalget kommer fram til.

Akademikerne peker på enkelte av utvalgets konklusjoner som etter vår mening ikke utdypes godt nok. Dette gjelder hva som fungerer i lønnsdannelsen totalt sett, og hva som åpenbart er til hinder for økonomisk vekst og effektiv ressursutnyttelse – nemlig systemene for lønnsdannelse i offentlig sektor. Disse begrenser fleksibilitet og omstillingsevne i produksjon og leveranse av offentlige tjenester. Akademikerne vil samtidig understreke det positive i at utredningen viser at andre sektorer, med et mindre sentralisert system og hvor hoveddelen av lønnsdannelsen skjer lokalt, på ingen måte er en trussel mot ansvarlighet, partssamarbeid og koordinerte lønnsoppgjør.

Hovedpunkter

  • Utvalget beskriver en modell for lønnsdannelse som har fungert godt i perioden

  • Kollektive lokale lønnsforhandlinger, som er normen for det store flertallet av virksomheter i privat sektor, bidrar til et velfungerende system for lønnsdannelse. Det fastslås at kollektive lokale forhandlinger sikrer en ansvarlig og «godt koordinert» lønnsdannelse innenfor frontfagets norm over tid, samtidig som systemet likevel er fleksibelt nok til å sikre ressursallokering i henhold til lønnsomhet og produktivitet. Dette har etter Akademikernes mening vært helt avgjørende for den vekst og velstandsutviklingen vi har hatt i Norge i perioden som vurderes.

  • Utvalget konkluderer med at det er behov for en mer fleksibel lønnsdannelse i offentlig sektor, og at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet i alle sektorer. Det fremheves spesielt at lønnsoppgjørene også i offentlig sektor må bidra til gode tjenester og høy produktivitet.

  • Utvalget har videre gjort viktige vurderinger av selve forhandlingssystemet i offentlig sektor, og i tariffområdet for staten spesielt. Det framheves at siden tilnærmet all lønnsvekst i staten avtales sentralt, kan utfordringene med hensyn til prioriteringer av lønnsrammen, bli store.

  • Det er også knyttet særlige utfordringer til at systemet samlet sett er til hinder for reelle forhandlinger i de offentlige forhandlingsområdene som følger etter staten. Riksmeklers rolle/mandat og rekkefølgeproblematikk mellom de ulike offentlige tariffområdene er vurdert som mulig begrensende faktorer i så måte, ved at man bryter forhandlinger og ber om mekling – eventuelt går til streik – kun basert på uenighet i et annet tariffområde. Akademikerne støtter utvalgets anbefaling om at ved sekvensielle forhandlinger bør områder som kommer etter vurdere å utsette forhandlingsprosessen framfor å kopiere et brudd i staten. Dette er i tråd med hvordan Akademikerne kommune opptrådte under hovedoppgjøret i 2012.

Les også