Blogg: Kampen for det kollektive

Publisert 

Konsekvensen av Rikslønnsnemndas kjennelse i sykehuskonflikten kan bli at fagforeninger ikke tør å avtale unntak fra arbeidsmiljøloven.

Blogg: Kampen for det kollektive
Kari Sollien, leder av Akademikerne. Foto: Thomas Barstad Eckhoff

I høst gjennomførte Akademikerne historiens lengste sykehusstreik. Konflikten handler om noe større enn legenes arbeidstid. Det handler om kollektivt vern av de ansatte, og deres rett til medbestemmelse over egen arbeidshverdag.

Tillitsvalgtapparatet er kjernen i den norske modellen. Det er ikke mulig for Akademikerne å akseptere at Spekter ønsker å individualisere arbeidsplaner langt ut over grensene i arbeidsmiljøloven, og på den måten frata tillitsvalgte og ansatte innflytelse og kontroll over egen arbeidstid. Når veldig mange sykehusleger er midlertidig ansatt vil dette føre til en betydelig maktskjevhet. Denne gangen er det legene det er snakk om. Neste gang kan det være andre yrkesgrupper.

Nettopp derfor opplevde Akademikerne støtte fra en samlet fagbevegelse. Alle så hva som stod på spill. Da var det også skuffende for oss å oppleve at sentrale helsepolitikere gjemte seg unna når vi lurte på hva slags forventninger de hadde stilt til Spekter som gjorde at arbeidsgiver nå ønsker å endre et system som har fungert godt i alle år. Legene har som kjent de videste unntakene fra arbeidsmiljøloven av alle yrkesgrupper. Dette for å kunne gjennomføre en så god pasientbehandling som mulig og sikre kontinuerlig og effektiv drift av sykehus.

Rikslønnsnemda valgte altså å videreføre tariffavtalen, med de store unntakene. Dette ble gjort mot Akademikerne og Legeforeningens vilje, og er en avgjørelse Akademikerne mener faller utenfor nemdas kompetanse: Arbeidsmiljøloven har gitt fagforeninger – og bare fagforeninger – kompetanse til i tariffavtale å gi så store unntak fra loven. Realiteten dersom dette blir stående, er at ingen fagforeninger vil tørre å avtale unntak fra arbeidsmiljøloven i fremtiden, fordi man da kan risikere at disse kan bli videreført uten samtykke. En slik situasjon vil ramme hele det norske arbeidslivet – som nettopp trenger mer fleksibilitet i årene som kommer. Dette blir også påpekt i en merknad til kjennelsen fra LOs Tor Arne Solbakken, som understreker at «reelt kollektivt vern ved fastsetting av arbeidstidsordninger ut over arbeidsmiljølovens grenser er av avgjørende betydning for norsk arbeidsliv.»

For Akademikerne er det ingen annen mulighet enn å ta denne saken videre til rettsapparatet. Vi er nødt til å kjempe videre for det kollektivet vernet og for fagforeningenes eierskap til arbeidstidsunntak. Ikke bare for legene, men for alle arbeidstakere som kan få medbestemmelsen truet i tiden fremover. Vi står sammen, og vi gir oss ikke!