Blogg: Ta tyvene!

Publisert 

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vil fjerne tidstyvene i offentlig forvaltning. Det går det ikke an å være uenig med ham i.

Blogg: Ta tyvene!
Knut Aarbakke

Et av budskapene fra 22. juli-kommisjonen er at offentlig sektor er underledet og overstyrt. Dette innebærer at rigide regelverk og krevende rapporteringsrutiner stjeler av den verdifulle arbeidstiden til de ansatte. Resultatet er at man bestreber seg på å rapportere riktig fremfor å levere riktig. Når Politiet møter et krav om oppklaringsprosent på 38 med en faktisk oppklaringsprosent på 38, klapper alle hverandre på skuldrene. Men er det den faktiske leveransen av tjenester som da er i fokus, eller er det rapporteringskravene? Jeg etterlyser ledelse preget av besluttsomhet og ansvar fremfor styring basert på regelverk, oppskrifter og rapporteringsrutiner.

Skal man fakke tidstyvene må man starte på toppen. Antallet pålegg, styringsparametere og rapporter må reduseres vesentlig, og de enkelte statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter må få et langt større ansvar for å levere fremfor å rapportere.

I tillegg er man nødt til å gjøre noe med fullmaktene. For eksempel når det gjelder unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Et grelt, men talende eksempel finner vi i staten, der forhandlinger om slike unntak gjerne tar månedsvis, og der det skal forhandles på tre, fire, og noen ganger fem ulike nivåer, der alle nivåene på sett og vis har vetorett.

Barnevernet er en etat hvor slik praksis er gjeldende. Ved endring av arbeidstidsbestemmelsene forhandler man først om unntak fra loven i den enkelte barnevernsinstitusjon. Ved enighet går saken til en ny forhandlingsrunde i den gjeldende av de fem regionene i Bufetat. Ny enighet gjør at saken går til direktoratet i Oslo. Blir man enige her også sendes saken til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Dersom saken heller ikke blir stoppet hos dem går den til en endelig forhandlingsrunde mellom staten og hovedsammenslutningene (Akademikerne, LO, Unio og YS). Først ved enighet også i denne siste instansen kan unntakene iverksettes. Jeg synes slike saker bør løses på en mye smidigere måte, med sikte på å levere en best mulig tjeneste til de barna som trenger den hjelpen de faktisk har krav på.

Kommunal- og moderniseringsministeren mangler ikke oppgaver fremover, og jeg mener han har det travelt. Vi har et reformetterslep i offentlig sektor som krever handling, der bedre organisering, mer ansvarliggjøring og bredere fullmakter må være målet. Bare på den måten får vi ledere som tør og vil lede, medarbeidere som tør og vil levere og samarbeid lokalt som innrettes mot brukernes, borgernes og bedriftenes behov.

Innlegget er tidligere publisert som leserinnlegg i Fevennen og Adresseavisen.

Les også