Blogg: Struktur i høyere utdanning

Publisert 

Vi trenger å etablere tydeligere arbeidsdeling, skape flere internasjonalt ledende miljøer, en klar satsing på å rekruttere de beste og å etablere ny finansieringsmodell.

Blogg: Struktur i høyere utdanning
Knut Aarbakke

For en drøy uke siden startet kunnskapsministeren sine møter med sektoren. Det første møtet gikk av stabelen i Nord-Norge, og debatten om fusjoner lar ikke vente på seg. Høgskolen i Narvik peker seg ut som den sentrale brikken ifølge en artikkel i DN. For Akademikerne er det flere ting vi mener regjeringen må prioritere når de nå arbeider med stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning.

For å få fagmiljøer og institusjoner i verdensklasse er det nødvendig med en tydelig arbeidsdeling. Universitetene og de vitenskapelige høgskolene må ta ansvar for grunnforskning og doktorgradsutdanning, mens de statlige høgskolene må ha et mer regionalt perspektiv mot nærings- og arbeidsliv. En tettere kobling mellom utdanningsmiljøene og næringslivet er nødvendig for at en slik arbeidsinndeling skal fungere. I dette arbeidet er det også viktig at faglig spissing får en viktigere vektlegging enn geografiske fusjoner.

Så trenger vi flere fagmiljøer som er internasjonalt ledende. Det er kun de sterke fagmiljøene som er levedyktige over tid, og bedre kvalitet fordrer en satsing der vi er best eller har forutsetninger for å bli det. En slik satsing vil samtidig kreve at den enkelte institusjon blir tøffere i sine interne prioriteringer og spissinger.

Skal vi ha sterke fagmiljøer så må vi også kunne rekruttere de beste til å arbeide der. Dette går hånd i hånd. I dag er mange av de norske fagmiljøene for små til å konkurrere om de største talentene. På toppen av det fremstår ikke forskning og undervisning som en attraktiv karrierevei når forskere i etableringsfasen gjerne tilbys 10-15 år i midlertidige stillinger med langt dårligere lønnsvilkår enn i mange andre deler av arbeidslivet. Ambisjonen om verdensledende institusjoner og fagmiljøer er avhengig av at de vitenskapelig ansattes arbeidsvilkår styrkes. Bedre forskningsledelse, høyere lønn, og flere faste stillinger er her avgjørende.

Til sist må det komme på plass en ny finansieringsmodell. Basisbevilgningene til høyere utdanning, ikke minst til bygg og utstyr, må styrkes. Det trengs en forpliktende avtale om styrket finansiering med de institusjonene som kan og vil spisse sitt fagtilbud for å utvikle verdensledende miljøer.

Det er gledelig å se at regjeringen har høye ambisjoner for norsk høyere utdanning og forskning. Nå håper jeg bare at kunnskapsministeren tør å gjøre de viktige prioriteringene som trengs for å oppfylle ambisjonene.