Blogg: Skolen – kunnskapssamfunnets grunnmur

Publisert 

-Skolen må ha basisferdigheter i hovedfokus.

Blogg: Skolen – kunnskapssamfunnets grunnmur
Knut Aarbakke

Også publisert på bloggen til Ludvigsen-utvalget - Fremtidens skole.

Det er vanskelig å forutsi sikkert hva den enkelte, samfunnet og arbeidslivet vil trenge av kompetanse i framtiden. Nettopp av den grunn må skolen ha basisferdigheter i hovedfokus slik at flest mulig er best mulig egnet til å bygge videre på denne kunnskapen i resten av livet. Skolen bør ha en ambisjon om å levere tjenester av høy kvalitet og bidra til utviklingen i samfunnet fremfor å passivt forholde seg til den. Den norske skolen har mange fortrinn i dag som vi må ta med videre. Samtidig bør det arbeides for å styrke den faglige kvaliteten. Å skape fremtidens skole handler om kvalitetsutvikling fremfor strukturendringer.

Klassiske fag
Det finnes fagkunnskaper og ferdigheter som er mer konstante over tid. Disse faglige byggeklossene må være på plass for å mestre videre læring. Her har skolen et særskilt samfunnsansvar. Mange elever kan ikke lære de fire regneartene i matematikk eller den grunnleggende grammatikken hjemme. Skolen er derfor kritisk viktig for slike grunnleggende kunnskaper og har et spesielt ansvar for at alle elevene får denne grunnkompetansen, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. 

Det finnes noen” klassiske fag” som dekker brede felt, men som er ganske tradisjonelle i skolehistorisk sammenheng: realfagene, humanistiske fag og samfunnsfag. Det er viktig å beholde bredden av fag – for læringen, for utviklingen av grunnleggende ferdigheter og for utviklingen av gode holdninger. En sterk opplæring som favner om denne faglige bredden kan utløse og trene opp kreative evner og tverrfaglig tenkning. Den klassiske fagbredden bør beholdes så lenge som mulig i skoleløpet.

Det er derimot rom for å diskutere om vi kan organisere opplæringen i fagene på andre måter som kan stimulere til mer tverrfaglighet og utvikling av mer fagovergripende kompetanser. Må alle fag vurderes med tallkarakterer og inngå i snittet for opptak til studier? Kan karakterer i enkelte fag fjernes ved at krav til høyere studier kombinerer en bestått-vurdering med egne relevante opptaksprøver? Eksempler kan være kroppsøving, mat og helse og de estetiske fagene.

Livslang læring
I et samfunn som drives av en rask kunnskapsutvikling, vil ingen komme ut av utdanningssystemet som” utlært”. En skal ha så god faglig fordypning som mulig, men «spesialisering» må bli et begrep vi bruker om den enkeltes karriere etter utdanning. Grunnopplæringens formål må derfor sees mer som fundamentet for den enkeltes utdanning og læring i et livslangt perspektiv. Man kan ikke forvente at elever skal lære alt på skolen, men man kan forvente at elevene får en best mulig plattform for fortsatt å lære. Derfor må skolen satse på klassiske fag og kontinuerlig arbeide for at opplæringen er oppdatert i tråd med utviklingen i faget og knyttet opp til den dynamiske samfunnsutviklingen til enhver tid. Det er krevende nok.

Vi har ikke svaret på hvor mange fag skolen skal ha ansvar for i framtiden, men vi tror ikke framtidens skole blir bedre av stadig å innføre flere og nye fag, flere lærere eller mer læringstid for elevene. Innsatsen må rettes mot bedre kvalitet i skolen. Skolen gir ikke barn og unge et sterkt nok fundament i dag og vi er spesielt bekymret for kompetansen i matematikk og naturfagene. Denne kompetansen lærer norske barn i liten grad av sine foreldre. Her er man helt avhengige av en realfaglig sterk skole. Det har man dessverre ikke i dag.

Kvalitet handler ikke om flere timer eller flere fag
Skolens betydning for folks sosioøkonomiske status vil antakelig bare øke i fremtiden. Norge er del av en stadig mer globalisert verden som vil kreve en skole som utvikler seg i takt med samfunnet for øvrig. Kvaliteten i skolen handler etter vår mening ikke om flere fag, men om bedre kvalitet i de fagene som allerede finnes. Et kontinuerlig arbeid med kvalitet vil være imperativt for fremtidens skole. Dermed må skolen selv få velge metoder og verktøy basert på kunnskap og forskning – og ikke på bakgrunn av politiserte meninger.

I siste instans avhenger kvaliteten i skolen først og fremst av kompetansen til lærere og skoleledere. Faglig sterke lærere kan vurdere hvordan nye behov kan inkluderes innenfor eksisterende rammer og fagstruktur i stedet for at nye fag opprettes eller læringstiden utvides. Kjennetegnet på framtidens skole må være at den har et kollegium som kan jobbe bevisst med innholdet og kvaliteten i sin undervisning i møte med en verden som er i kontinuerlig endring. Det fordrer en sterk lærerutdanning.

Det må være høye ambisjoner for lærerne. Kunnskapsdrivet vil utfordre rekrutteringen til læreryrket, og vi mener utdanningen må bidra til å heve yrkets kompetansestatus. Ambisjonen må være å utdanne de beste lærerne til alle nivåer. Dagens kompetanseforventninger er for lave, og innholdet i utdanningen er ikke faglig høyt nok og for varierende. Det må sikres at utdanningen gir lærerne de verktøyene de trenger for å utvikle sin kompetanse videre.

Det er viktig å tilrettelegge for mer mobilitet inn i læreryrket fra andre deler av samfunnet. Da må skoleleder ha anledning til å ansette for eksempel en realist eller teknolog med lønn og arbeidsvilkår som fast ansatte har i dag når de samtidig tar PPU.

Det handler om framtidens kunnskapssamfunn
Ettersom det er umulig å forutsi sikkert om noen kompetanser blir mer avgjørende fram i tid enn andre, blir det viktig å satse på kvalitet i undervisningen av basiskunnskaper. Denne grunnmuren i utdanningen vil bidra til en mobil befolkning rustet til å takle endringer med muligheter til å bygge videre på sin kompetanse i et livslangt læringsperspektiv.

Les også