Blogg: Ny regjering – nye muligheter?

Publisert 

Det står ikke på ambisjonene når en ny regjering snart ser dagens lys. Og da tenker jeg ikke bare på regjeringspartienes ambisjoner. Men ambisjonene alle vi andre har for å få gjennomslag for hjertesakene våre.

Blogg: Ny regjering – nye muligheter?
Knut Aarbakke

Pasientorganisasjoner, brukerorganisasjoner, idrettsbevegelsen, hjelpeorganisasjoner, religiøse samfunn, og vi arbeidslivsorganisasjoner har store forventninger til hva en ny regjering skal få gjennomført. Hva er så det realistiske bildet? På hvilke områder er det sannsynlig med større endringer?

Noe kan vi jo lese av samarbeidsavtalen som er inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Men det som har fått mest oppmerksomhet er det som IKKE skal skje. Det blir IKKE konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det blir IKKE tvangsutsending av (en del..) asylbarn og deres familier. Handlingsregelen for bruk av oljepenger utfordres IKKE. Det skal IKKE innføres tilbud om tidlig ultralyd til gravide, og hovedlinjene i alkoholpolitikken skal ligge fast.

Noen endringer blir det likevel, og flere av dem stiller jeg meg positiv til. Det skal gjennomføres et «lærerløft», noe vi kan håpe gir bedre læring i skolen. Selv tror jeg man ville nådd lengst hvis man utdannet og ansatte flere lektorer i skolen, altså folk med en mastergrad i et undervisningsfag. Et lærerløft høres uansett bra ut, selv om det ikke er spesifisert hva det nøyaktig innebærer. Kvaliteten i helsevesenet skal bli bedre, uten at man her heller sier veldig mye om hvordan. Det er likevel en stor ambisjon å ønske bedre kvalitet i noe som tross alt er veldig bra fra før. Elendighetsbeskrivelsene fra helsevesenet er heldigvis ikke representative for den behandling og omsorg som ytes der hver dag. Avkortningen av pensjonen til gifte og samboende pensjonister skal reduseres fra 15 til 10 prosent. Strengt tatt skulle jeg gjerne sett avkortningen fjernet fordi jeg anser pensjon som en individuelt opparbeidet rettighet, men reduksjon er i alle fall et steg i riktig retning.

Samarbeidsavtalen har også en viktig vektlegging på forvaltningen av fellesskapets ressurser. Derfor kommer det til å skje forvaltningsrevisjoner og endringer i organiseringen av offentlig sektor. Dette ser jeg på som positivt, for vi må alltid søke å optimalisere bruken av pengene våre. Som Akademikerne har fått påvist er det ikke minst mye å spare på å ha mer og riktigere kompetanse bak offentlige innkjøp. 5 % forbedring her gir en årlig besparelse på 20 milliarder kroner.

Jeg synes det er spesielt gledelig at samarbeidspartiene uttrykker en så bastant holdning til at kunnskap skal være grunnlaget for vår fremtidige velferd. Og her er nok mine ambisjoner på den kommende regjeringens vegne aller størst. Vi trenger storsatsing på utdanning, forskning og innovasjon for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd. Uten nye, og på alle måter bærekraftige bedrifter, kan vi ikke forvente å fortsette som verdens beste land å bo i. Bare ved å satse knallhardt på kunnskap kan vi sikre at vår viktigste ressurs, den som finnes inni hodene våre, utnyttes til felles nytte. Derfor er også kunnskap en av de viktigste enkeltfaktorene i internasjonalt utviklingsarbeid. Å løfte folk ut av faktisk og funksjonell analfabetisme er ett av de viktigste tiltakene for å bedre folks liv og fremtid.

Så ja, også jeg har store ambisjoner. Både for Akademikernes del og for den kommende regjeringens del. Mange blir sikkert skuffet over at viktige endringer kommer til å ta tid, og mange endringer vil sikkert skuffe mange, inkludert oss. Men jeg kan uansett love at jeg, på vegne av 175.000 dyktige akademikere i 13 flotte medlemsorganisasjoner, skal være en konstruktiv samarbeidspartner også med den nye regjeringen. Så da er det vel bare å ønske hverandre lykke til med gjennomføringen!

 

Les også