Blogg: En plattforms oppmerksomhet…

Publisert 

Mandag kveld, 7. oktober skjer det. Twitterfeeden eksploderer. Om kunnskap, handlingsregel, byråkrati, rus, arveavgift, psykiatri, arbeidsmiljølov, politi, kontantstøtte, landbruk, klima, asylmottak, avis-skatt, helseforetak, søndagsåpne butikker – ja, omtrent alt.

Blogg: En plattforms oppmerksomhet…
Knut Aarbakke

Jeg husker både Lysebu, Voksenåsen, Sem og Soria-Moria`ene. Men at det har vært større oppmerksomhet viet presentasjonen av en politisk plattform kan jeg ikke erindre. Det har selvsagt noe med medieutviklingen å gjøre, men jeg tror også det skyldes at de kommende regjeringspartiene har vært usedvanlig flinke til å skape forventninger ved å holde mange kort tett til brystet. Som utdannet medieviter finner jeg selvsagt spillet rundt og strategiene bak interessante. Likevel – det er politikken som til syvende og sist betyr noe.

Gleder jeg meg?

Ja. Jeg gleder meg til å samarbeide om å finne gode løsninger for det kunnskapssamfunnet Erna Solberg innledet presentasjonen sin med å skissere. Ingen tidligere regjeringserklæring har løftet kunnskap til å bli et så overordnet politikkområde. Så var det selvsagt på høy tid, men jeg synes definitivt kommende regjering, og ikke minst de to partilederne skal ha kred for å tørre å skape så store forventninger til skole, utdanning, forskning og innovasjon. 3-prosentsmålet av BNP for forskning er tidfestet, og skal nås innen 2030. Jeg skulle gjerne sett 2025, men det viktigste er at målet er satt og tidfestet. Og skal målet nås snakker vi om historisk satsing og tilrettelegging. Ikke minst må det legges til rette for, og stimuleres til at den privatfinansierte delen av norsk forskningsinnsats styrkes betraktelig.

Noe som overrasker meg?

Det meste er omtrent som ventet, men jeg stusser på at man ønsker å innføre normerte, veiledende perioder for sykemelding. Dette er et system man har i Sverige, og det er ting som tyder på normeringen der har bidratt til lengre sykefravær for en del. Selv om normeringene bare er veiledende ser man nemlig veldig sjelden at periodene settes kortere enn normeringen, men relativt ofte forlenges de i forhold til veiledende norm.

Hva nå, da?

Ja, ingen verdens ting er jo levert ennå. Jobben gjenstår. Departementer må befolkes av handlekraftige politikere, flertall må sikres i Stortinget, budsjetter må sørge for finansiering av satsingene, og vi må få vite hva regjeringen IKKE vil eller skal gjøre. Det er imidlertid formulert mye ny politikk i en regjeringserklæring jeg vil karakterisere som ambisiøs. Og vi er der vi, klare til å samarbeide om det meste, nesten alltid…!

Les også