Blogg: Den nye tariffavtalen er en seier

Publisert 

30. april 2016 er en merkedag i Akademikernes snart 20 år lange historie. Da signerte vi en ny og modernisert tariffavtale med staten etter mange års iherdig jobbing. Vi mener at dette vil føre til bedre velferdstjenester til landets innbyggere og økt effektivitet i staten. Avtalen er også god for våre medlemmer.

Blogg: Den nye tariffavtalen er en seier

Vi har ikke noe problem med at de tre andre organisasjonene – LO, YS og Unio – har inngått en avtale med staten som ikke er helt lik vår, selv om også den er vesentlig modernisert sammenlignet med den avtalen som gjaldt i forrige periode. Akademikerne har aldri, og vil heller aldri, komme til å legge seg opp i andre organisasjoners tariffavtaler. Vi tar nemlig den norske organisasjons- og avtalefriheten på alvor.

Når det er sagt må det være lov til å undres over at en del andre er mer opptatt av den avtalen vi har inngått, enn den avtalen de selv har inngått. Enkelte har også påstått at Akademikerne har solgt streikeretten på pensjon. Det er selvsagt vrøvl. Akademikerne har akkurat de samme rettighetene i pensjonsspørsmålet som de andre organisasjonene i staten – inkludert forhandlingsrett om endringer i AFP-ordningen. Mon tro om det skyldes at de har lite annet å selge som en seier nå når de skal lose sitt eget resultat gjennom uravstemning?

Jeg har også hørt flere si at Akademikerne har gitt fra seg streikeretten. Det har vi ikke. I vår nye avtale skal partene sentralt fortsatt forhandle om den totale lønnsrammen, og her er det som før full streikerett. Sosiale fellesbestemmelser skal også forhandles sentralt, med full streikerett. I lokale forhandlinger ute på virksomhetene skal det etableres en tvisteløsningsmekanisme, akkurat som det er i privat sektor, kommunesektoren og i helseforetakene. Ingen dramatikk her heller altså.

Noen påstår også at Akademikerne får et dårligere lønnsoppgjør i år enn andre grupper. Både Akademikerne og LO, YS og Unio har inngått en avtale med staten med en økonomisk ramme på 2,4 prosent. Du må således ha skulket en del mattetimer på skolen for å tro at noen organisasjoner får mer enn andre.

Det som er riktig er at lønnsrammen blir fordelt på forskjellige måter. LO, YS og Unio har prioritert et høyere generelt tillegg. Akademikerne en større lokal pott. I fremtiden kan denne fordelingen komme til å bli enda mer forskjellig. Da skal all lønn fordeles lokalt i vårt system, men disse lokale forhandlingene må ikke forvekslet med de lokale forhandlingene vi har hatt i staten i de foregående 25 årene. Omfanget blir større, og virkemidlene flere. Det betyr også at pengene som skal forhandles lokalt kan brukes til generelle tillegg. Et fokus på lønnstrinnenes verdi er da et feil bilde. Dette illustrerer også at lønnstrinnene vil forsvinne også i staten om ikke lenge, slik de har gjort mange andre steder.

Dette vil ikke bare lønne seg for oss. Det vil lønne seg for befolkningen der ute som bruker de offentlige velferdstjenestene. Nå får staten bedre muligheter til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, og det gir de statlige virksomhetene mer ansvar og større muligheter til å nå de overordnede politiske målsettingene.

Jeg er stolt av Akademikernes nye hovedtariffavtale, og jeg har stor tillit til det lokale tillitsvalgtapparatet som nå skal inn i reelle lokale forhandlinger. Tillitsvalgte og lokale ledere vil klare å gjennomføre gode, ansvarlige forhandlinger innenfor den sentrale rammen som er satt.

Jeg gleder meg til fortsettelsen når vi nå skal jobbe videre, sammen med staten, med å implementere et nytt og modernisert lønnssystem, tilpasset de utfordringene og mulighetene i et moderne arbeidsliv.

Les også