Omsorgsinnovasjon på Sørlandet

Publisert 

I 2016 laget Akademikerne og KS et hefte om bruken av akademisk arbeidskraft i kommunene. To av de som ble intervjuet var Elisabeth Urstad og Cecilie Karlsen, begge tilknyttet Helsenettverket Lister.

Omsorgsinnovasjon på Sørlandet
Cecilie Karlsen og Elisabeth Urstad - Helsenettverket Lister. Foto: Even Attramadal

På Sørlandet jobber mange kommuner med omsorgsinnovasjon i flere prosjekter og nettverk både i Norge og i utlandet. De involverte medarbeiderne fra kommunene har høy faglig kompetanse.

I Helsenettverk Lister er Elisabeth Urstad (38) ansvarlig for å koordinere flere store velferdsprosjekter både i Norge og internasjonalt.

- Det er avgjørende at vi i helsenettverket har medarbeidere med høy kompetanse, med evne til å samhandle med andre og dele kompetanse for å lykkes med å utvikle nye løsninger og innovasjoner som alle kommunene i nettverket kan gjøre nytte av. Prosjektene har ulik innretning, men har ofte det til felles at de skal gi ny kunnskap for å kunne utvikle bærekraftige velferdstjenester og dekke innbyggernes behov, sier Urstad.

Helsenettverk Lister er med i et nordisk prosjekt som heter CONNECT. Det består av totalt 10 kommuner fra Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge. Hensikten er å utarbeide retningslinjer for å effektivisere utviklingen av velferdsteknologi.

De er også med i et nytt EU-prosjekt som kalles ALTAS, sammen med partnere fra Storbritannia, Spania, Nederland og Danmark om kompetanseheving av helsepersonell innen velferdsteknologi. Listerkommunene er også med i et internasjonalt KOLS-prosjekt kalt United 4 Health.

Cecilie Karlsen (31) leder et prosjekt for Listerkommunene som heter Lenger i eget liv. Hun har tidligere jobbet som sykepleier i Lindesnes kommune, og har master i helse- og sosialinformatikk og holder nå på med en ph.d. ved Universitetet i Agder.

- Jeg får gode muligheter til både å jobbe selvstendig og som del av et dyktig fagteam. Vi har ledere og politikere som er fremover lent og som virkelig ønsker å bidra til kompetanseheving. I min jobb som prosjektleder for Lenger i eget liv får jeg jobbe målrettet med kompetansehevende tiltak, informasjon og holdningsarbeid i Listerkommunene. Vi har blant annet laget film med Robert Stoltenberg og et innføringskurs i velferdsteknologi som ligger på den nasjonale kompetanseportalen KS Læring, sier Karlsen.

Samhandlingskoordinator Urstad tror at kommunene på Lister har gjort mye riktig i etableringen av helsenettverket både når det kommer til forankring, samarbeid, utvikling av kompetanse og rekruttering av kompetent arbeidskraft.

- Vi synes det er viktig at det arbeidet vi gjør er politisk og administrativt forankret i en strategisk plan. På den måten sikrer vi gjennomføringsevne på alle nivå. Man kommer lenger ved å samarbeide og ved å dele kompetanse, enn ved å jobbe enkeltvis. Vi ser også at ved å tilby arbeidsplasser hvor fokus ligger på utvikling av tjenester i flere kommuner, tiltrekker vi oss arbeidssøkere med høy kompetanse, som gjerne ellers ikke hadde søkt arbeid i vårt distrikt. Vi ser også at kommunene i ettertid av prosjektslutt har mulighet til å rekruttere medarbeidere med høy kompetanse til sin kommune, og dermed bygge et sterkt fagmiljø i regionen, sier Urstad.

De høyt utdannede som jobber i Lister er tydelige på at fagmiljøet er godt og utfordrende. Ord som fremover lent, lagånd, utviklingsmuligheter, gode fagteam og høy kompetanse går igjen når de skal beskrive sin arbeidsplass. Det ser ut til at Helsenettverket Lister har gode forutsetninger for å beholde sine dyktige medarbeidere.

- Arbeidsgiverne er opptatt av å legge til rette for faglig utvikling og kompetanseheving. Det gjør at jeg blir ekstra motivert og ønsker å bli værende i Lister fremover, sier Karlsen.

Les også