9. Ord og uttrykk

Her er en forklaring på noen ofte brukte ord og uttrykk om pensjon.

Alleårsopptjening At hvert år med inntekt gir pensjonsopptjening ut fra inntekten det enkelte år, i motsetning til for eksempel sluttlønnsprinsippet, der det kun er lønn på sluttidspunktet som bestemmer pensjonen, eller som i gammel folketrygd, der de 20 beste inntektsårene bestemte størrelsen på alderspensjonen fra folketrygden.
AFP AFP er tariffavtalte pensjonsordninger (lovfestet i staten). AFP var tidligere rene tidligpensjonsordninger som stort sett var like for ansatte i offentlig og privat sektor. Nå er det ulike AFP-ordninger i offentlig og privat sektor. 
Bruttoordning Uttrykket «bruttoordning» benyttes normalt om pensjonsordninger som garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå sammen med utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Offentlige tjenestepensjonsordninger er bruttoordninger.  
Delingstall Delingstallet er det tallet pensjonsbeholdningen i ny alderspensjon deles på for å beregne årlig inntektspensjon. Delingstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist. Størrelsen på delingstallet avhenger av alderen for pensjonsuttak. Jo høyere uttaksalderen er, desto lavere blir delingstallet og høyere blir den årlige alderspensjonen. Det beregnes et sett med delingstall for uttaksalder 62 til 75 år for alle årskull fra og med 1954-kullet. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil delingstallet ved en gitt uttaksalder øke. 
Forholdstall Forholdstallet er det tallet opptjente rettigheter i gammel alderspensjon deles på for å beregne årlig pensjon. Det beregnes et sett med forholdstall for uttaksalder 62 til 75 år for årskullene 1943-1962, det vil si de som omfattes helt eller delvis av gamle opptjeningsregler. Forholdstallet gjenspeiler hovedsakelig forventet antall år som pensjonist sett i forhold til levealderen for en 67-åring i 2010. Dersom levealderen i befolkningen øker, vil forholdstallet ved en gitt uttaksalder øke. 
Fripolise En fripolise er en pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor med en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning. 
G G er folketrygdens grunnbeløp. G reguleres i takt med lønnsutviklingen i samfunnet etter regler gitt i folketrygdloven. 
Garantipensjon Garantipensjonen i ny alderspensjon i folketrygden erstatter minstepensjonen i gammel alderspensjon. Maksimal garantipensjon tilsvarer nivået på dagens minstepensjon og utbetales til personer som ikke har opptjent noen inntektspensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent fra første krone opptjent inntektspensjon. Garantipensjonen differensieres etter sivilstand. 
Grunnpensjon Grunnpensjon er et element i gammel alderspensjon i folketrygden som er uavhengig av tidligere inntekt. Full grunnpensjon gis ved 40 års trygdetid (i hovedsak botid i Norge), og utgjør 1 G for enslige pensjonister og 0,85 G for gifte og samboende pensjonister før levealdersjustering og regulering. 
Gradert pensjon Når årlig pensjon bare tas ut delvis, for eksempel med 40 %, kalles dette en gradert pensjon.
IPA (individuell pensjonsavtale) IPA er en tidligere ordning for individuell pensjonssparing med skattefradrag. Ordningen ble avviklet 12. mai 2006. 

IPS (individuell pensjonsordning)

IPS er en ordning med individuell pensjonssparing med skattefradrag. Ordningen gir rett til fradrag i skattepliktig inntekt for årlige innbetalinger på inntil 15.000 kroner.  
Innskuddspensjon/ innskuddsbasert pensjonsordning Innskuddspensjon er en pensjonsordning gjennom arbeidsforhold der det er det årlige beløp som skal innbetales som er avtalt. 
Inntektspensjon  Inntektspensjon er den delen av ny alderspensjon i folketrygden som er avhengig av tidligere inntekt. 

Levealdersjustering 

Levealdersjustering innebærer at årlig pensjon i folketrygden justeres ut fra utviklingen i befolkningens levealder. Øker gjennomsnittlig levealder, reduseres årlig pensjon for nye pensjonister. 
Livrente  Gjerne omtalt som pensjonsforsikring etter særskilte skatteregler. 
Medlemsinnskudd  Innbetalinger fra medlemmene i en pensjonsordning som skal gå til å betale deler av premien/innskuddet i pensjonsordningen. 
Offentlig tjenestepensjon  Tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, kommunene og helseforetak.  
Oppsatt pensjonsrett  Oppsatt pensjon er en pensjonsrettighet fra et tidligere arbeidsforhold i offentlig sektor. 
Opptjent pensjon  Opptjent pensjon er en pensjonsytelse som det til enhver tid er innbetalt midler for og som vil være garantert dersom arbeidsforholdet opphører.
Pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdning er et begrep i ny alderspensjon i folketrygden. Pensjonsbeholdningen er summen av opptjente rettigheter over livsløpet. Den enkelte bygger som yrkesaktiv hvert år opp pensjonsrettigheter i pensjonsbeholdningen tilsvarende 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse som benyttes til å beregne den enkeltes pensjonsrettighet. På uttakstidspunktet omgjøres pensjonsbeholdningen til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på et delingstall (se «delingstall»). 
Pensjonsbevis Pensjonsbevis er en pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor der pensjonsordningen var etter lov om tjenestepensjon.
Pensjonskapitalbevis  Pensjonskapitalbevis er en pensjonsrettighet fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor der pensjonsordningen var innskuddsbasert.  
Pensjonspoeng  Årlig pensjonsopptjening i gammel alderspensjon i folketrygden ga pensjonspoeng. Årlig inntekt over 1 G gir opptjening av pensjonspoeng.  
Pensjonsytelse  Størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen omtales gjerne som pensjonsytelse. 
Premiefritak  Premiefritak er en forsikringsordning som innebærer at premien eller innskuddet i pensjonsordningen blir betalt av pensjonsinnretningen dersom arbeidstakeren blir ufør.
Regulering av pensjon Regulering av pensjon betyr at pensjonsytelsen øker fra ett år til ett annet (ut fra andre forhold enn lønnsvekst).
Samordning Samordning betyr at pensjonen kan avkortes mot annen pensjon. Offentlige tjenestepensjoner samordnes med pensjon fra folketrygden ved at det gjøres et fratrekk i tjenestepensjonen (bruttopensjonen) som tilsvarer den pensjon en får fra folketrygden. Videre skjer det en samordning av pensjonene du har opptjent hos forskjellige arbeidsgivere i offentlig sektor før utbetaling.
Særtillegg Særtillegget er et element i gammel alderspensjon i folketrygden som utbetales til personer som har lav eller ingen tilleggspensjon. 
Tilleggspensjon Tilleggspensjon er den delen av gammel alderspensjon i folketrygden som er avhengig av tidligere inntekt. 
Tjenestepensjon Pensjon opptjent i et arbeidsforhold kalles tjenestepensjon. 
Trygdetid Begrep som benyttes i folketrygden. Trygdetid beregnes i hovedsak ut fra botid i Norge.
Ytelsesordning eller ytelsesbasert pensjonsordning Ytelsesordning er en pensjonsordning gjennom arbeidsforhold der årlig pensjon er avtalt, gjerne som en prosent av lønn fratrukket en (beregnet) folketrygd. 

Les også